I kø for å lære seg å jakte og tilberede «kystens elg»

Tromsø Jeger og fiskerforening har stor pågang av jegere som vil lære seg å jakte sel fra land.

SLAKTER: Denne steinkobba er skutt av jegere og er under slakting.   Foto: Privat

nyheter

Før om årene pågikk det en forskningsfangst med egen kvote. Hodeskallen og mål måtte sendes inn til UiT, mot en påskjønnelse i form av skuddpremie.

Selv om det fortsatt er lisensjakt på sel og skuddpremien er borte, er interessen for jakten økt de siste årene.

– Fylkeslaget, Tromsø Jeger og Fiskerforening, samt foreningen i Karlsøy har holdt kurs de siste tre årene. De har vært fulle. I år er det kø til kurset i april. Vi var fulltegnet før påske, sier Karl Petter Johansen, fylkessekretær i Norges Jeger og Fiskerforening Troms.

Fikk støtte fra fylket

Seljaktkurset er nylig bevilget 10.000 kroner i støtte fra Troms fylkeskommune.

FULLE KURS: Karl Petter Johansen, fylkessekretær i Norges Jeger og Fiskerforening Troms, melder om stor interesse for seljaktkurs. Foto: Privat 

– Det er et kostbart kurs, som krever mye ressurser med mange instruktører, båter og mye utstyr.

Dette tilskuddet vil hjelpe oss til å nærme oss et positivt resultat, sier Johansen.

Kurset har begrenset kapasitet, og tar bare inn 10 jegere om gangen. Kurstedet er på Hersøya, mellom Rebbenesøya og Nordkvaløya, der det skal jaktes på en stabil bestand.

– Årsaken til at vi startet opp med kursene var at vi ønsket å øke interessen og kunnskapen rundt seljakt. Det har vært en jaktform som har vært litt glemt blant jegere flest. Jegerne settes inn i jakt på kystsel med fokus på hvordan man skal jakte sel og hvordan man skal behandle skutt sel – altså kjøtt og tilberedning av selkjøtt, sier fylkessekretæren.

Jakter i grupper

Selen som det jaktes på er steinkobbe og havert. Sistnevnte kan bli opp mot 300 kilo, mens steinkobba – også kalt fjordsel – er noe mindre med sin halvannen meter i lengde og vekt på mellom 50 og 90 kilo. Å hanke inn beist på opptil 300 kilo i fjæresteinene krever at jegeren har tilgang til båt. Mens steinkobbe også går inn i fjordene, er havert en art som holder til på yttersida. Haverten er vanskeligere å jakte på.

Matjakt: En sel stikker hodet opp av vannet på vei inn til Skibotn. Foto: Lise Åserud / SCANPIX 

– Jegerne kurses gruppejakt med to til tre stykker per lag. Det inkluderer en båtfører i nærheten som kan rykke ut til skutt sel, slik at man får tak i selen før den synker. I tillegg kommer vannkikkerter og utstyr for å få tak i sel som har sunket. Vi jakter på grunt vann, sier Johansen.

Kvoten for Troms fylke på steinkobbe er i år satt til 75 dyr, mens tallet for havert er 35. Kvoten har vært stabil i overskuelig tid.

Matvilt

Kobbekjøtt er tradisjonsmat for deler av Tromsøs befolkning, men ikke blant yngre borgere.

– Formålet med seljakten vi legger opp til er å utnytte selen som jaktvilt. Selkjøtt er fryktelig godt om det tilberedes på riktig måte. Tradisjonelt er det kobbesveive som var det store, men sveivene brukes ikke i like stor grad som tidligere, sier Johansen.

NB! Ifølge Havforskningsningsinstituttet viser forskning med merking at en del av havertene som i perioder av året oppholder seg i Troms og Finnmark er dyr som kommer fra Russisk side.