Seks av ti mener det er riktig at private får konkurrere om offentlige tjenester:

– Denne saken har blitt veldig politisk, selv om den ikke hadde trengt å være det

NHO har tatt tempen på konkurranseutsetting av offentlige tjenester i Norge. Befolkningsundersøkelsen gir overraskende resultater.

PÅ TROMSØ-BESØK: Anne-Cecilie Katenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, besøkte i går Tromsø. Hun presenterte blant annet interesseorganisasjonens ferskeste befolkningsundersøkelse. Foto Lena Verås Eriksen/NHO 

nyheter

Mandag besøkte Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, Kurbadet i Tromsø for å presentere undersøkelsen, som er gjennomført av Kantar TNS på oppdrag fra NHO.

Interesseorganisasjonen har gjennomført samme undersøkelse i 2003, 2005, 2015, 2017 og 2018.

– Vi ser over tid at det er små variasjoner i andelen som mener det er prinsipielt riktig at private firmaer får konkurrere om utførelsen av tjenester som kommunen har ansvar for, sier hun.

 

Seks av ti

I 2003 støttet 60 prosent av de spurte konkurranseutsetting, mens 28 prosent mente det var galt og 12 prosent ikke hadde noen mening om det. I 2018 var tallene henholdsvis 57 prosent, 29 prosent og 14 prosent.

I Nord-Norge er andelen som er for å la private slippe til noe høyere, med 59 prosent for og 27 prosent imot.

I spørreundersøkelsen kartla Kantar TNS også politisk tilhørighet.

– Denne saken har blitt veldig politisk, selv om den ikke hadde trengt å være det. Man kunne forholdt seg pragmatisk til konkurranseutsetting, men slik er det ikke i dag, sier Kaltenborn.

Det kommer nok ikke som en overraskelse at få velgere på venstresiden støtter konkurranseutsetting av velferdstjenester. Blant Rødt- og SV-velgerne, var bare henholdsvis 14 prosent og 24 prosent positive til å legge kommunale tjenester ut på anbud. Blant Ap-velgerne var oppslutningen større, med 41 prosent, som ligger på linje med både Sp- og MDG-velgerne.

Positive Rødt-velgere(!)

For Frp-, Høyre- og KrF-velgerne ligger oppslutningen på mellom 79 og 84 prosent. Venstres velgere er litt mer skeptiske, da kun 65 prosent av de spurte støttet konkurranseutsetting.

Da Kantar endret på formuleringen av spørsmålet, og heller spurte om hvorvidt deltakerne i undersøkelsen selv ønsket å velge hvem som skulle komme hjem til dem dersom de noen gang fikk behov for hjemmehjelp, skjøt de positive svarene i været.

– Selv 49 prosent av Rødts velgere og 42 prosent av SV-velgerne svarte at de ønsket det. Det er svært overraskende, og viser hvordan mange rent abstrakt er imot å la private slippe til, men likevel ønsker valgfrihet når det gjelder dem selv, sier Kaltenborn.

Politikerne strides

I Tromsø gikk Ap, SV og Rødt til valg på å avvikle fritt brukervalg i helse- og omsorgssektoren.

– Som politiker er jeg mest opptatt av å gi de kommunalt ansatte gode vilkår til å yte gode tjenester. De gjør en fantastisk jobb. Privatisering av velferden vil ødelegge velferdssystemet vi har bygd opp. Vi er opptatt av å bygge en sterk offentlig sektor, sa Gunnhild Johansen (SV) da posisjonen avsluttet avtalene med Privat Omsorg Nord og Prima Omsorg, og besluttet å ikke dele ut nye tjenestekonsesjoner.

Fra den borgerlige opposisjonen har den politiske ledelsen i kommunen blitt beskyldt for å drive politikk basert på en "iskald ideologi" som ikke gagner brukerne.

– Hvis alle brukerne er fornøyd med de kommunale ordningene, så hadde ingen valgt private tjenester, sa Jonas Stein (V) da Ap, SV og Rødt avsluttet avtalene med de private aktørene i Tromsø.