Innfører «kroppskort» i barnehagene:

– Barn som er trygge er det ikke lett å forgripe seg på

Barnehagene i Tromsø har fått et nytt verktøy som skal forhindre overgrep.

VIL HINDRE OVERGREP: Pedagigsk leder i Tusseladden friluftsbarnehage, Jill-Heidi Antonsen (til venstre), og seniorrådgiver i Barnehuset, Venke Giske, har et nytt verktøy i forebyggingen av overgrep mot barn. Foto: Helge Skog 

nyheter

«Kroppskortet» kalles det nye pedagogiske hjelpemiddelet som både skal forebygge og avsløre vold og seksuelle overgrep mot barn.

– Det er fysiske samtalekort om kroppsregler, som man skal kunne bruke på en trygg og god måte både for barn og voksne i barnehagene, forteller seniorrådgiver hos Barnehuset, Venke Giske.

De ni kroppskortene inneholder én kroppsregel hver, som også er illustrert. Som eksempel lyder kroppsregel nummer 1: «Du bestemmer over din kropp. Tissen, rumpa og puppene er dine private deler. Du skal si nei når du ikke vil!».

Sette grenser mellom rett og galt

Onsdag formiddag var Giske sammen med pedagogisk leder i Tusseladden friluftsbarnehage, Jill-Heidi Antonsen, invitert til Scandic Ishavshotell. Der fortalte de en fullsatt sal om «Kroppskortet» under en konferanse om vold og seksuelle overgrep mot barn: «Barndommen følger deg resten av livet».

«KROPPSKORT»: Dette er ett av kroppskortene som brukes i barnehagene. «Ingen skal ta på dine private deler uten at du vil det. Ingen skal ta bilder av dine private deler. Ingen skal putte noe i munnen din uten at du vil.», er regelen som følger med. 

 

Kroppskortene skal hjelpe til å forebygge og avsløre overgrep i samtale mellom barna og barnehagens ansatte. I Tusseladden friluftsbarnehage brukes kortene i samtale med barn på tre år og oppover.

– Kortene hjelper med å gi ungene et språk, samt forståelse for hva de bør si ifra om, sier Antonsen.

– De gjør det lettere for barna å forstå hva som er rett og galt, og dermed sette grenser, supplerer Giske.

Vanskelig tema for voksne

Giske påpeker at bruken av kroppskortene skal gjøres i samarbeid med barnas foreldre. Antonsen ønsker å ufarliggjøre bruken av kroppskortene med åpenhet og informasjon til foreldrene, og har kun positive erfaringer med dem i sin barnehage.

– Å skulle snakke om vold og overgrep er vanskelig også for oss voksne, men kortene hjelper oss å tørre og komme i gang med arbeidet, sier hun.

– Hvordan reagerer barna på å skulle snakke om rumpa, tissen og puppene?

– For ungene er det uproblematisk å prate om dette. De synes det er helt greit.

Skal brukes i alle barnehager

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har bidratt med midler til arbeidet. Kortene skal nå også komme i lulesamisk og nordsamisk språkdrakt.

– Alle barnehager i Tromsø har mottatt kroppskortene. En tidlig versjon av disse har vært brukt i behandling ved Barnehuset, så vi har gjort oss en del erfaringer, sier Giske – som reiser rundt og kurser barnehageansatte i bruken av kroppskortene.

– Barn som er trygge, har et språk, og vet hva som er rett og galt, vil det ikke være så lett å forgripe seg på, påpeker hun.