«Russ i år? Alle russ får leppeforstørrelse til 2500 kroner helt fram til 17. mai. Du må være fylt 18 år», står det i et sponset innlegg på Instagram for skjønnhetssalongen Ansikta Medica i Tromsø.

– Ånei, så kleint!, er første reaksjon fra pressesjefen for russestyret i Oslo og Akershus, Alfred Ryvarden, til VG når han får se reklamen.

Han sier at de har diskutert annonsen innad i russestyret og at alle har samme mening.

Helsesista reagerer

– Vi er glade for at det står at man må være over 18 år, for det er jo noen russ som ikke har fylt 18 ennå. Men vi synes ikke noe om annonsen.

– Alle jenter ser bra nok ut som de er og de trenger ikke å fylle på leppene, poengterer han.

Behandlingen som det reklameres for er såkalte fillers i leppene. Russ får en 30 minutters behandling til 2.500 kroner. Originalpris er 2.900,-.

Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista, mener det er ekstremt kynisk å gjøre profitt ut av unge jenters usikkerhet.

– Jeg blir litt målløs rett og slett. En ting er at de er over 18 år, men de er fremdeles elever på videregående skole. De er ungdommer. Man kan ikke si at de er unge voksne enda engang, sier hun og påpeker:

– At unge jenter skal begynne å forstørre leppene sine, det er som om vi skulle gå og male om på kunstverket til Munch.

Hun sier at det er dette hun daglig kjemper mot – at unge tror at utseende betyr alt.

– Det er personlighet og hvordan du oppfører deg mot andre, ikke hvilken størrelse leppene dine har, som er viktig.

I det siste har bloggere fått kritikk for at de reklamerer for leppeforstørrelser og plastiske operasjoner. Kritikken går på at de bidrar til en normalisering av operasjoner og skjønnhetsinngrep. Helsesista mener at det er minst like viktig å se på selve industrien – hvem er det som utfører disse tingene, og hvordan henvender de seg til kundene sine?

– Der ikke rart unge sliter med kroppspress når de får spekulative innlegg som det her pøst inn på feeden sin.

MÅLLØS: Tale Maria Krohn Engvik, kjent på Snapschat som Helsesista, mener leppeforstørrelse og russetiden ikke har noe med hverandre å gjøre.

– Det er ikke vi som påvirker unge jenter til dette

Den aktuelle skjønnhetssalongen Ansikta Medica, som holder til i Tromsø, forteller at de får ekstremt mange henvendelser fra unge jenter.

– I fjor var det mange som kom til oss og ønsket denne type leppeforstørrelse. Og vår erfaring er at jentene som har bestemt seg for dette gjør det uansett. Hvis de ikke får gjort det profesjonelt, gjør de det enten selv eller i utlandet. Det er hverken pent eller helsemessig forsvarlig. Derfor er det bedre at de kommer til oss som har lang erfaring og gjør en god jobb, sier deleier og lege på klinikken, Mikhail Sovershaev.

Derfor har de dette tilbudet rettet mot russ i år, siden de på samme tid i fjor opplevde stor etterspørsel. De publiserte annonsen mandag kveld, og forteller at de har merket stor interesse.

De mener at annonsen er uproblematisk, og føler ikke at de bidrar til press rundt utseende.

– Vi mener ikke denne reklamen er problematisk fordi det er ikke vi som påvirker de unge jentene til dette. Det er det massemediene og for eksempel bloggere som gjør. For oss er det viktig at de får et naturlig resultat og under konsultasjonen sikrer vi oss at de ikke sliter psykisk, sier daglig leder Elena Egorina og poengterer at de omtrent sender hjem halvparten av kundene uten behandling fordi de merker under konsultasjonen at de ikke har et sunt forhold til eget utseende.

Vil forby reklamer for kosmetisk kirurgi

– Jeg synes det er veldig spesielt at man fremdeles tillater denne typen reklame. Dette burde vi for lengst hatt et forbud mot, sier lederen i Press, Øystein Kolstad Kvalø.

I studien «Prosjekt perfekt», som har undersøkt kroppspress blant 2000 ungdommer viser at press om å se bra ut er stort blant dagens unge: 68 prosent av jentene og 52 prosent av guttene ønsker å endre på sitt eget utseende. 43 prosent sier de kjenner på kroppspress i sin egen hverdag.

Han mener annonsen retter seg mot en gruppe som er spesielt påvirkelig.

– Det er særlig forkastelig å rette seg mot unge som er en spesielt sårbar gruppe. De er i en alder der man er veldig utsatt for påvirkningen og man får stadige påminnelser om hvordan man «burde» se ut. Dette går ut over unges selvbilde og psykiske helse, forklarer han.

Kvalø påpeker at det ligger en nasjonal handlingsplan til behandling på Stortinget som blant annet inkluderer vurdering av barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning. Forslaget tar også at det skal bli et forbud mot kommersiell reklame for kosmetisk kirurgi.

– Jeg synes det er veldig spesielt at en aktør ikke forstår at man må vise et større ansvar. Reklame vil alltid være der, og det vil alltid være noen som prøver å selge produkter og tjenester på ungdom sin bekostning, men når det gjelder inngrep på egen kropp er det ekstra ille, sier han til VG.