Ifølge elektronisk kontroll-koordinator Odd-Petter Woll i friomsorgen er det slik at alle som blir dømt til ubetinget fengsel i inntil fire måneder får tilbud om å søke om fotlenke.
For dem som soner med fotlenke er det reguleringer på plass for når de skal være hjemme og når de skal være ute på sysselsetting.
– Den viktigste delen av ordningen er at folk kan opprettholde økonomiske eller sosiale forpliktelser, sier Woll.
LES OGSÅ: Ny mobbelovgivning kan gi fengselsstraff (for abonnenter)
Opprettholder forpliktelser
Kriminelle som blir dømt til ubetinget fengsel i tingretten, kan søke til kriminalomsorgen om å få lov til å sone med fotlenke istedenfor.
I Tromsø må kriminelle søke hos Friomsorgskontoret i Tromsø.
– Årsaken til utviklingen vi opplever skyldes delvis at ordningen nylig har blitt landsdekkende. Innledningsvis var det fem fylker som hadde fotlenken som en alternativ måte å sone straff på, men etter hvert har elektronisk kontroll gradvis blitt landsdekkende, forteller Woll.
Tallene øker
Det totale antallet lenker nasjonalt er nå 500. I Troms og Finnmark økte tallene i 2018 fra 27 til 32.
Ifølge Woll er det flere fordeler med elektronisk kontroll, og det er derfor snakk om at alternativet skal utvikles videre.
– Det ligger et forslag ute om at ordningen skal utvides slik at den inkluderer alle som er dømt til ubetinget fengsel i inntil seks måneder. Hvis man øker straffetiden blir man jo å få flere personer som bruker denne soningsordningen, sier han.
Elektronisk kontroll innebærer at det lages en ukeplan for hvordan soningen skal foregå.
– Spesielt blant de under 25 år tror jeg at det å sone på denne måten er positivt for veldig mange, sier koordinatoren.
Roper varsku
Ikke alle er imidlertid fornøyde med økningen i bruk av fotlenker. Da regjeringen i 2017 besluttet å øke den nasjonale kapasiteten for soning med fotlenke fra 350 til 500 plasser, ropte hovedtillitsvalgt for fengselsansatte, Tommy Fredriksen, varsku.
– Ved fotlenkesoning må det også være ressurser på plass for å ivareta og kontrollere, men disse ressursene har vi ikke per dags dato, hevdet Fredriksen til NRK.
Han pekte i tillegg på at dersom man er innsatt ved en åpen soningsanstalt, så har de bedre kontroll på vedkommende. Der har de innsatte også et nettverk rundt seg med blant annet fengselsansatte og sykepleiere som kan hjelpe dem.
Knappere ressurser
Friomsorgen i Tromsø har siden 2015 vært en del av regjeringens effektiviseringsreform, som gir betydelige kutt i rammetilskuddene.
– Budsjettildelingen er betydelig slanket, noe som på sikt kan påvirke kvaliteten på straffegjennomføring og kapasitet, sier Woll.
Han opplyser at deres enhet så langt klarer å løse oppdraget innenfor budsjettrammen.
– Men det er all grunn til å være årvåken med tanke på økte arbeidsoppgaver og knappere økonomiske ressurser, sier han.