Spesialist i anestesiologi og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Mads Gilbert, er dypt fortvilet, og ikke så lite forbannet over at systemet som skal sikre befolkningen ‘helse i nord der du bor’ – og noen ganger redde pasienter når minutter og sekunder teller, nå er i dyp krise.

Sist fredag ble alle ambulansefly i Norge satt på bakken, onsdag var fire ambulansefly i Nord-Norge utmeldt deler eller hele vakten, inneværende uke ser dyster ut.

– Vi hadde for eksempel en svært kritisk situasjon onsdag med en akutt, livstruende syk pasient på Kirkenes sykehus måtte raskest mulig til UNN Tromsø for livreddende, tidskritisk akuttkirurgi. Operasjonen kunne bare kunne gjøres her. Men det var ingen operative ambulansefly tilgjengelig, forteller Gilbert til Altaposten, og legger til:

– Vi besluttet å gjøre noe vi aldri tidligere har gjort og sendte ambulansehelikopteret fra vår base her i Tromsø til Kirkenes for å hente pasienten. Heldigvis har vi et stort og raskt helikopter, enn så lenge, og det gikk bra. Teamet på sykehuset og bilambulansen i Kirkenes hadde gjort en topp jobb og ventet oss med fullt overvåket pasient på flyplassen da vi landet. Med tid til drivstoffylling i Kirkenes tok oppdraget ca. fire timer tur-retur.

Avviser sammenbrudd

Krisen i luftambulansetjenesten blir stadig forverret og mer komplisert. Helseforetaket Luftambulansetjenesten, som er ansvarlig for beredskapen, avviser overfor Altaposten at det er full sammenbrudd i tjenesten.

– Det er ikke snakk om noe totalt sammenbrudd i ambulanseflytjenesten, men Lufttransport FW AS som har forpliktet seg til å levere fly og mannskap på beredskap har hatt problemer med å dekke opp alle sine vakter den siste tiden, sier administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell.

Dette er situasjonen, som Luftambulansetjenesten nå bekrefter:

  • Alta og Tromsø var ute av beredskap samtidig i tre timer mellom klokken 19.00 og 22.00 onsdag kveld.

  • Flyet i Tromsø var på beredskap, men hadde annet oppdrag (samtidighetskonflikt) som førte til at UNN måtte bruke helikopteret i Tromsø til å hente pasienten i Kirkenes.

  • Tromsflyet kom på beredskap klokken 22.00 og Alta kom på beredskap klokken 24.00 samme kveld.

  • Kirkenesflyet var av beredskap frem til klokken 12 i dag.

Gikk bra

Gilbert sier til Altaposten at de ikke kan gå i detaljer rundt pasienten av hensyn til taushetsplikten, men opplyser at han ble lagt direkte på operasjonsbordet og overlevde den kritiske kirurgien. Han har det bra etter den omfattende operasjonen.

– Det er bare å berømme Kirkenes sykehus som hadde gjort alt de kunne for pasienten, og lagt et løp der overflyttingen mellom sykehus og helikopter ble gjort raskt og effektivt.  Med fleksibel improvisasjon gikk det bra og været var for en gangs skyld på parti. Men slik gambling med folks liv og helse er selvsagt ikke greit. Mitt spørsmål er: Må det virkelig gå liv tapt før helseministeren og regjeringen griper inn?

– Helseministeren og helseforetaket sier at de har kontroll?

– Situasjonen er overhodet ikke under kontroll. En slik usannhet må man høyt opp i maktens tinder for å prestere. Vi vet at inneværende uke har en lang rekke utmeldinger av ambulanseflyene i Nord-Norge grunnet pilotmangel. Dette betyr fortsatt svekket beredskap og kapasitet i denne viktige delen av spesialisthelsetjenesten. Lokalbefolkningen, primærhelsetjenesten og lokalsykehusene i Nord-Norge rammes som konsekvens. Helse Nord kan verken si at situasjonen er stabil eller at de sikrer forsvarlig behandling. Det kan heller ikke Høie. Vi lapper på situasjonen så godt vi kan og bruker ambulansehelikoptrene der vi kan på det som egentlig er ambulanseflyoppdrag. Da svekkes beredskapen i helikoptrenes beredskapsområder og vi bruker av vår begrensa duty-tid.

– Har ikke kontroll

Gilbert mener at ingen med toppansvar har kontroll. Verken Luftambulansetjenesten HF, Helse Nord eller helseministeren kan med troverdighet påstå at de har kontroll, sier han.

– Har ikke kontroll, mener Mads Gilbert. Foto: Lars Åke Andersen

– Faktisk har vi nå et situasjon som blir å vare det neste året hvis ikke noe gjøres. Pilotmangelen i dagens operatørselskap Lufttransport AS forventes å øke på når flere sier opp. De kan ikke tegne piloter, men må utdanne nye. Erfarne kortbanepiloter vokser ikke på trær. Tapet av erfarne piloter, redningsmenn og mekanikere i dagens nordnorske luftambulansetjeneste er beretningen om er varslet katastrofe. Anbudsutsettelse med enøyd fokus på billigste tilbud uten at dagens erfarne luftambulanse-personell skal følge med er å ruinere en svært viktig del samfunnets beredskap og befolkningens helsetilbud.

– Vi som jobber daglig med dette vet at situasjonen for ambulansefly-tjenesten må betegnes som kritisk kommende dager, uker og år, uansett luftige lovnader fra LAT-HF-ledelsen og Høie.

– Hvordan vil du betegne situasjonen?

– Dette er en gambling med innbyggernes liv og helse. Det neste oppslaget kan være at liv er gått tapt. Sjansen er størst for at det skjer her i nord hvor vi er helt avhengig av en luftambulansetjeneste som fungerer knirkefritt, og hvor transport av de mest syke eller skadde er de offentlige luftambulansens viktigste og overveiende oppdrag.

Kjøp ut Babcock – insource luftambulansetjenestene

Den erfarne professoren i akuttmedisin vet at han beveger seg inn på et område utenfor det medisinfaglige, men klarer ikke å holde munn. Han er frustrert og forbannet på manglende handlekraft fra regionalt helseforetak, helseminister og regjering.

– Ansvarspulverisering. Det kaller jeg det som skjer nå. Det finnes en farbar vei ut av dette håpløse uføret: Staten må forhandle og kjøpe ut anbudsvinner Babcock, så sikre kontinuitet og sikkerhet i tilbudet med å prolongere dagens driftsavtale med Lufttransport AS før det så organiseres en ryddig insourcing av hele den offentlige luftambulansetjenesten. Insourcing ble gjennomført for bilambulansetjenestene for 10-15 år siden. Vi fikk ryddige ansettelsesforhold for ambulansefagarbeiderne, gjennomgående fagkyndighet, påregnelig beredskap og høy kvalitet til beste for befolkningen.

Og det er nå en gang befolkningen som betaler for beredskap og helsetjenester over skatteseddelen – også luftambulansetjenestene.

Mads Gilbert legger til:

– På sikt må det offentlige åpenbart overta driften av også ambulanseflytjenesten og anbudssystemet skrotes. Hvilke andre kritiske samfunnsfunksjoner og tjenester ville vi godtatt at skulle settes på anbud? Politi? Brann? Forsvaret? Men innenfor helse er det altså politisk greit?

– Er det realistisk å kjøpe Babcock ut av anbudet?

– Denne saken handler om retten til likeverdige helsetjenester over hele landet, ikke om vi kan spare noen millioner kroner på å fortsette et anbudssystem som bare har tapere.