Lørdagen ble innledet med et møte i Bodø med representanter for Helse Nord, Nordlandssykehuset og Luftambulansetjenesten – før Høie kom til Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN.
På UNN fikk Høie en tilstandsrapport fra det akuttmedisinske miljøet ved sykehuset, samt fra AMK-sentralen – som har det øverste koordinerende ansvaret for ambulansetjenestene i landsdelen.
Utfordrende og vanskelig
– Situasjonen er ikke bra. Det er utfordrende og meget bekymringsfullt, og at vi mangler fly setter hele vår måte å jobbe på ut av spill, sier konstituert UNN-sjef Marit Lind.
Bakgrunnen for ambulanseflykrisa er at det har oppstått en meget tilspisset situasjon i kjølvannet av en anbudsrunde for luftambulanseoppdrag. 14 måneder før operatørskifte så har det oppstøtt pilotmangel hos dagens operatør, Lufttransport AS. En rekke piloter har sagt opp, samtidig som mange av de gjenværende pilotene har meldt seg syke eller ute av stand til å fly.
Syv av ni fly på bakken
Klinikkoverlege Mads Gilberg på akuttmedisinsk avdeling på UNN forteller at det den siste uka er registrert i alt 37 tilfeller der mangel på fly har ført til forsinkelser eller komplikasjoner.
– Når vi ser på statusen for ambulansefly i dag så ser vi at syv av ni fly vil være delvis utilgjengelige for oppdrag den neste uka, forteller han.
Ikke kontroll på situasjonen
Han sier at situasjonen ikke er god, og at ting ikke er under kontroll.
– Det er en helsepolitisk askesky, sier han med henvisning til 2014 – da ambulanseflyene sto på bakken som følge av vulkanutbruddet på Island.
Luftambulansetjenesten – som er formell oppdragsgiver til operatørene – har lagt fram en liste over tiltak som blant annet inneholder bruk av forsvarets flyressurser, innleie av fly fra den nye operatøren Babcock, bruk av redningshelikoptre, samt økt bruk av bilambulanse.
Denne listen mente UNN-representantene ikke var god nok.
– Vårt forslag er at man forlenger avtalen med dagens operatør helt til det er på plass en ny og fungerende løsning, sier Gilbert.
Ikke tilpasset norske forhold
Han mener at de avbøtende tiltakene som er satt i verk ikke er realistiske.
– Eksempelvis så har innleie av fly fra svenske Babcock ikke fungert i praksis. Det er fly som har annerledes medisinsk utstyr, de er ikke godkjente for kortbanenettet, og det er uklarheter om det formelle medisinske ansvaret om bord, sier Gilbert.
De er heller ikke tilpasset norske forhold.
– Om vi skal kunne ta de svenske flyene i drift må vi planlegge hvordan dette kan gjøres, først da vil de kunne avlaste den akutte situasjonen, sier Jon Mathisen, klinikksjef ved akuttmedisinsk klinikk ved UNN.
Administrerende direktør for Luftambulansetjenesten, Øyvind Juell, sier at en prolongering av driftsavtalen med Lufttransport ikke er et alternativ.
– Det er juridisk umulig, og det vil neppe løse frustrasjonen blant de ansatte der, sier han.
Han gir varsku om at problemene med pilotmangel neppe vil forsvinne med det første.
– Om det er flere piloter som sier opp vil det bli store problemer, sier han.
Glidende overgang
Han tror at det vil være nødvendig å ha en glidende overgang til den nye operatøren Babcock.
– Om vi ser over en femmånedersperiode har Babcock sagt at de kan stille med tre nye fly – hvorav to kan operere på kortbanenettet i nord, sier han.
Juell tror også at det på sikt kan bli slik at Babcock får overta en eller to baser fra Lufttransport.
– Det vil være baser som de ikke deler med Lufttransport, men får drifte helt på egen hånd, sier Juell.
Helseminister Bent Høie svarer på kritikken som er kommet mot ham personlig for ikke å ha tatt grep tidligere. Han sier at han har forståelse for denne.
– Jeg tåler kritikk, og jeg skjønner at de som står i denne situasjonen har opplevd den som veldig vanskelig. Men jeg har holdt meg informert og oppdatert, og når jeg har sett at dette kan vare over tid, så har jeg ønsket møte dem som jobber med dette til daglig, sier han.
Etter møtene i Tromsø og Bodø etterlyser han tiltak som kan bøte på den akutte situasjonen, men som også kan gjøre overgangen til ny operatør enklere og mer smertefri.
Høie mener at tiltakene kan løse en del av problemene, men at de trolig ikke vil være nok.
– Jeg vil forvente at man også tar til seg rådene som er kommet fra miljøene her på UNN, spesielt ettersom problemene ser ut til å kunne vedvare, sier han.