Hei Øyvind. Mitt navn er Gustav. Jeg er avhengig av forutsigbarhet og stabilitet.

Ja, jeg er tilfeldigvis en av pilotene i Lufttransport, og jeg frakter pasientene som er avhengig av meg. De er avhengig av min kompetanse og at jeg er fokusert, slik at jeg kan frakte de til et sykehus med riktig behandlingskompetanse. Og det haster som oftest.

Nå har dessverre mine kolleger og jeg kommet i en liten skvis. Vi har nettopp fått beskjed fra den nye operatøren BSAA at det ikke blir noen kollektiv overgang. Vi hadde allerede vært 11 måneder i vakuum før den nedslående beskjeden kom. Scenarioet BSAA kanskje har sett for seg er at vi må alle søke individuelt. De velger ut 60 kapteinsemner, og tilbake står 40 uten jobb. De blir erstattet av helt nye styrmenn på lønnstrinn 1.

Øyvind Juell, du er direktør i Luftambulansens Helseforetak (LAT HF), og har hatt ansvaret for tildelingen av luftambulanseanbudet for fly (fixed wing). Du stilte strenge krav til de selskap som skulle legge inn anbud, og du ga poeng på kvalitet og pris.

Lufttransport vant på kvalitet, men tapte på pris. En pris nå pasienten med hjerteinfarkt i Kirkenes så vidt overlevde på grunn av penger!

Du har hatt mange diffuse uttalelser i media i den siste uken, blant annet denne: «Ved behov vil vi vurdere andre kompenserende tiltak som for eksempel innleie av utenlandsk operatør.» Da må jeg stille deg følgende spørsmål. Er de godkjent og trent for å operere i Troms og Finnmark? Kan de sirkle inn til Alta midt i svarteste natta? Har de operative begrensninger og kunnskap som gir pilotene en pekepinn på om du får vindskjær rett før landing?

Jeg ønsker ikke at du utsetter verken norske eller svenske piloter for en slik risiko, med mindre de innehar erfaring og kompetanse. På torsdag landet derimot et av anbudsvinner BSAAs fly i Tromsø for å fylle hullene til våre fly, som for pasientene var en god tanke, men de måtte gjøre vendereis dagen etter når det kom fram at de ikke hadde de nødvendige godkjenninger for å starte pasienttransport.

Det gjaldt vel i hovedsak de svenske sykepleierne, men også i forhold til å operere på BETAK (Bardufoss, Evenes, Tromsø, Alta og Kirkenes). De er en såkalt kategori B-flyplass, det vil si at de operativt og topografisk er mer krevende enn for eksempel Gardermoen. SAS vet jeg har egen utsjekk før piloter slippes til her, og bare spør de i pilotene som flyr i Nord-Norge om sirklingen i Alta.

Jeg trenger ikke engang å nevne kravene for kortbane! Du kan ikke bare leie inn et luftfartøy og piloter uten at de har god lokalkunnskap!

Men, herr Juell, jeg som pilot i Lufttransport har nå endelig fått informasjon om de konkurransedyktige betingelsene – på linje med SAS, Norwegian og Widerøe – BSAA kan tilby. Fredag 27. april var Norsk Flygerforbund og vår egen forening klar til å signere på 20–25 prosent lønnsnedgang og 70–80 prosent pensjonsreduksjon, samt å si fra oss retten til kollektivt rettslig søksmål om virksomhetsoverdragelse.

Vi aksepterte dermed sosial dumping for å sikre videre jobb for våre 100 piloter! Samme dag trekker uforståelig nok BSAA sitt eget tilbud tilbake, kanskje med frykt for at dommen i den såkalte «Aviator-saken» på Torp ville styrket de ansattes rett til stillingsvern i henhold til paragraf 16 i arbeidsmiljøloven?

Nå vet ikke mine kolleger og jeg om vi har en jobb å gå til 1. juli 2019. Den var tøff å takle i de påfølgende dagene, og vil også være det ut kontraktsperioden. Fredag 4. mai ble også Lufttransport informert om at de trolig ikke får utføre de tekniske tjenestene for BSAA, da de kanskje flyttes til Sverige.

Det vil gå med noen ekstra liter med flybensin og unødvendig utslipp av CO2 for å ferge flyene ned til Østersund, for ikke å snakke om redusert tilgjengelighet den ekstra tiden det tar. Ytterligere 35 høyt kompetente flyteknikere, kanskje verdens dyktigste på sitt felt, mister nå trolig jobben. Men vent nå litt. I tildelingen har du derimot skrevet at teknisk vedlikehold skal ligge i Tromsø.

Det er kontraktsbrudd det, Øyvind! Det er mye flybensin på det sankthansbålet nå!

Igjennom snart 25 år har Lufttransport bygd en unik sikkerhetskultur og kompetanse, og har spart denne tjenesten for alvorlige hendelser. De hendelser vi har hatt har vi tatt inn i klasserommet og lært av. Sluttproduktet gir kunden tilfredsstillelse og trygghet, til anerkjennelse fra hele luftfartsbransjen, flysykepleiere, anestesileger, AMK, flykoordineringssentralen, ambulansearbeidere, flygeledere, Avinor, Luftfartstilsynet, deg, samt andre samarbeidspartnere.

Det er hyggelig å få et anerkjennende nikk fra våre kolleger i andre norske flyselskaper når vi tar oss en velfortjent pust i bakken, men det som varmer meg aller mest er ennå ikke nevnt: Pasientene! Ved første møte med pasienten som ligger på båra skapes det første tillitsforholdet. Jeg ser pasienten i øynene: «Hei, mitt navn er Gustav, jeg er kaptein og har æren av å frakte deg til Trondheim sammen med Øivind og Frode.»

I Trondheim overøses vi av takknemlighet for den hjelp på veien vi har gitt, og jeg stryker Magda på kinnet og sier at vi flyr deg hjem igjen om 2–3 dager. Øyvind Juell, etter flysikkerhet er det det viktigste produktet vi leverer som jobber i Luftambulanse.

Jeg har gitt klemmer til pårørende, og holdt de i hånden når deres nærmeste ligger intubert på båren med tre sprøytepumper tilkoblet, og vår lege og sykepleier jobber sammen med fire andre med å klargjøre overflytting bra bil til fly. Å være luftambulansepilot handler om så mye mer enn å sitte i cockpit, og det vet vi som jobber her!

Du ga konkurrenten toppscore på kvalitet på bemanning i anbudet. Var det pilotene i Lufttransport du la til grunn? Er det ikke da innlysende at virksomhetsoverdragelse også bør ligge tydelig til grunn i anbudet, slik Helsedepartementet og andre faggrupper ga dere en anbefaling på? Eller tenkte dere at: «Nå er lønnsnivået for høyt for disse pilotene og annet nøkkelpersonell i Lufttransport – de kan godt redusere lønn og ytelse med 20 prosent»?

Er ikke det da sosial dumping med påfølgende rasering av en livsnødvendig tjeneste, spesielt for pasienter i det langstrakte nord? Den glasskula du tittet inn i fjor sommer; står det til forventningene slik situasjonen har blitt? Neppe...

Fram til 2009 var pilotene i Lufttransport lønnstapere i sammenligning med Widerøe og Sundtair, men da fikk vi endelig en overenskomst som gjorde tjenesten såpass attraktiv at bare et fåtall piloter har sluttet siden (cirka en per år). På under et halvt år har 12 piloter sluttet, og jeg lover deg og LAT HF at langt flere blir borte fram til nyttår med mindre du eller helseminister Høie ordner opp.

For dere er på god vei til å rasere hele Fixed Wing Luftambulanse. Innleie av Luftforsvarets helikoptre kommer ikke til å bøte på noen verdens ting, og andre operatører har ikke tillatelse. Med siste ukes brudd med BSAA så forstår du kanskje, Øyvind, at de pilotene dere la til grunn for BSAAs bemanning snart er borte?

Hvordan skal de klare å tilfredsstille fremdriftsplanen til 1.5.2019, når alle kapteiner skal inneha 100 mørkelandinger på kortbane? Et krav du har stilt.

Du kan ikke erstatte erfaring med «papir-piloter». for å sitere min direktør Frank Wilhelmsen om oppstart med 100 nye piloter: «Vi hadde aldri fått det til, vi hadde ikke engang våget å forsøke». BSAA har nå startet seleksjonsprosessen for sine 242 «godt kvalifiserte» søkere, men jeg har fått forlenget frist til 7. mai til å levere min søknad.

Hvilke signaler tror dere det sender til dagens piloter i Lufttransport? Er man en sviker i egen gruppe dersom man søker? Skal jeg søke eller skal jeg stole på at du og din øverste sjef ordner opp? Jeg velger å gå for det eneste riktige alternativet. Du forstår sikkert hvilket? BSAA må klare seg med «papirpiloter» som ikke tilfredsstiller anbudskravet.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle at Lufttransports piloter har integritet, kjærlighet og stolthet for denne tjenesten, og jeg med flere ønsker å fullføre karrieren her.

Det er vår identitet, men nå har vi mistet lysten og troen på denne tjenesten. Sykemeldingsraten har til tider vært under fem prosent. Nå er den dessverre urovekkende høy. Ikke på grunn av feber, men på grunn av stress og usikkerhet hvor dette bærer hen!

Jeg har et siste ønske og forslag. For fremtiden avskaff anbudsprosessen og ansett alt operativt og teknisk nøkkelpersonell i LAT HF, slik landbasert ambulansepersonell ble, så kan innleie av fly legges ut på anbud. Teknisk vedlikehold skal ligge i Tromsø, for det er her syv av dine ni fly er hver dag.

Jeg er tilfeldigvis på nattevakt denne uken, og har til tider i den siste uken vært stresset og ute av mitt gode skinn, og det går også utover min familie. Det er ikke den beste byrden å ta med seg ut på Øyeblikkelig hjelp-oppdrag, når vær og topografi krever et skjerpet crew.

Derfor er jeg ufattelig stolt av at min flygesjef tok den tunge beslutningen med å sette flyene på bakken sist helg. Og han gjør det igjen om han må.

Jeg skal til, tross for stressfaktorene, prøve å yte mitt beste for at pasienter og kolleger skal få en trygg flytur, men bli ikke overrasket dersom jeg eller styrmannen min, dessverre for pasienten, må melde oss «not fit for flight».