– Bygningene som i dag blir fredet, er blant de ypperste i norsk kulturhistorie og arkitektur.  Bruk er det beste vern, og de fredete byggene skal fortsatt være i aktiv bruk som kulturinstitusjoner, sier riksantikvar Jørn Holme

Telegrafstasjon

Det er imidlertid ikke dagens museumsaktivitet som har gjort Nordnorsk Kunstmusem fredningsverdig. Sjøgata 1, hvor museet ligger, ble nemlig formålsbygget av staten i 1913 for å huse både postkontor og telegrafkontor. I 1915 sto bygget ferdig.

«Telekommunikasjon har vært en viktig offentlig oppgave i Norge. I begynnelsen var telefonutbyggingen overlatt til private, men i 1899 kom Telegrafloven som ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet. Etter at staten overtok, var det ikke uvanlig at postkontor og telegrafkontor (telegrafstasjon) var lokalisert i samme bygning, noe Sjøgata 1 er et godt eksempel på. Det var ofte hele bygårder med lokaler til ekspedisjon av publikum, rom for annet post- og telegrafarbeid og noen ganger med en leilighet for postmesteren, vaktmesteren eller andre ansatte. Sjøgata 1 er én av få kjente post- og telegrafbygninger som fremdeles er i statlig eie,» skriver Riksantikvaren i begrunnelsen for fredningen.

Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak og detaljer som skilt og dekor.

Flere eiendommer

Gjennom prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” utarbeider alle departementene egne landsverneplaner. Planene er oversikter over verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlaget for eventuelle fredninger. De 13 eiendommene som nå er fredet er valgt ut av Kulturdepartementet, i samråd med Riksantikvaren.

I tillegg til Nordnorsk Kunstmuseum, ble følgende eiendommer fredet:

  • Uranienborg (Roald Amundsens hjem), Akershus

  • Bankplassen 3, Oslo

  • NRK Kringkastingshuset (Radiohuset) med Store Studio, Oslo

  • Granittsøyler med statuer ved Nationaltheatret, Oslo

  • Wergelandsveien 4, Grotten (Henrik Wergeland), Oslo

  • Bjørgan prestegård (Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem), Tynset

  • Publikumsbygget ved Bjerkebæk (Sigrid Undsets hjem), Lillehammer, Oppland

  • Aulestad (Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom), Gausdal, Oppland

  • Statsarkivet i Bergen

  • Erkebispegården i Trondheim

  • Pyramiden og parken ved Austråttborgen, Ørland, Trøndelag

  • NRK Sápmi, Karasjok

– Mange av eiendommene i planen er symbolbygg som har vært viktige i oppbygningen av Norge, både som selvstendig nasjon og som kulturnasjon. Historien om Norge fortelles blant annet gjennom både ny og gammel arkitektur, sa kulturminister Trine Skei Grand da Kulturdepartementet og Riksantikvaren fredag markerte at landsverneplanen er ferdig.

Tidligere er Nationaltheatret, Nasjonalgalleriet, Den Nationale Scene og Operabygget i Oslo fredet gjennom Kulturdepartementets landsverneplan.