Denne utgjør lite fare for de tradisjonelle fiskeriene

Kongekrabben spiser opp sjøstjerner og store snegl og overtar deres rolle i økosystemet, men har mindre effekt på fiskeressursene og de tradisjonelle fiskeriene. Dette er hovedkonklusjonen i en nylig publisert artikkel.

Illustrasjonsbilde  Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

nyheter

Kongekrabbens effekter på hele økosystemet i Porsangerfjorden er undersøkt i en omfattende artikkel som nylig ble trykket i det anerkjente tidsskriftet MEPS, skriver Norges Arkitiske Universitet i en pressmelding.

Viktig fangstressurs

Kongekrabben ble innført fra Stillehavet og satt ut på Murmanskkysten av sovjetiske forskere på 1970-tallet. Kongekrabben invaderte Porsangerfjorden tidlig på 2000-tallet og er nå den viktigste fangstressursen i fjorden. Det er første gang at effektene av invasjonsarten på hele økosystem er undersøkt, skriver Folkebladet.

Det ble samlet inn data på kongekrabbe, fisk, bunndyr, alger, sjøpattedyr, sjøfugl og plankton som er satt sammen i økosystemmodeller for Porsangerfjorden.

Resultatene viser at kongekrabben i stor grad beiter ned og overtar rollen som rovbunndyr som sjøstjerner og snegl, og kongekrabben overtar i stor grad deres rolle i økosystemet. Kongekrabben har også en sterk beiteeffekt på mindre bunndyr, men har liten effekt på de fleste fiskeartene, framgår det av pressemeldingen.

Spiser kråkeboller

Kongekrabben spiser også kråkeboller og kan gi økt gjenvekst av tare og alger som blir spist av kråkebollene. Bunndyrbeitende fugl som ærfugl kan få økt konkurranse fra kongekrabben.

Professor Torstein Pedersen ved Norges Arktiske Universitet har ledet arbeidet med å sette sammen økosystemmodellene. Artikkelen som har 18 medforfattere er et samarbeide mellom UiT Norges Arktiske Universitet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arbeidet har vært delfinansiert av Norges Forskningsråd med prosjektet EPIGRAPH.