Tirsdag 5. juni er Verdens miljødag

Ber folk slutte kaste q-tips, kondomer, mopper og tamponger i do

Plast i havet er et globalt problem, men noe av plasten kommer med kloakken når vi kaster ting i do som egentlig skal i søppelbøtta.
Dette er saken
  • 5. juni er Verdens miljødag, og årets tema er «Bekjemp plastforurensing».
  • Ifølge tall fra FN har vi produsert mer plast de ti siste årene, enn hele forrige århundre til sammen. Hvert år lekker 13 millioner tonn plast ut i havene våre, og hver av oss bidrar med cirka to kilo mikroplast hvert eneste år.
  • Ved å passe på hva du spyler ned i do, kan du bidra til at det havner mindre plast i havet. Det er kun tre ting som skal i do: Tiss, bæsj og dopapir.
nyheter

Tirsdag 5. juni er Verdens miljødag, og årets tema er «Bekjemp plastforurensing».

Tromsø kommune skal markere dagen, men Vann og avløp ønsker å være konkrete når de skal fokusere på det store problemet som er plast i havet:

– Plast i havet er et globalt problem, men hva kan vi gjøre lokalt? Folk kaster mye rart i do, noe som skaper både forurensing og krevende vedlikehold ved kommunens renseanlegg, forteller Heidi Beate Lekang, kommunikasjonsrådgiver i Vann og avløp.

En såkalt drittjobb

På Strandkanten renseanlegg står driftsingeniør og driftsleder Tord Bentzen klar for å gi en omvisning.

– Kommunen har seks renseanlegg, og dette tar imot avløp fra hele Sør-Tromsøya og halve sentrum, altså fra rundt 20.000 personer, sier Bentzen.

– Hva er det folk kaster i do?

– Det er stort sett helt vanlige ting, men likevel ting som ikke skal i avløpssystemet. Det er bind, q-tips, tanntråd, kondomer, våtservietter, mopper, vaskekluter og tamponger.

Søppel i havet er et miljøproblem, men for Vann og avløp betyr disse objektene slitasje på renseanleggenes systemer.

– Slike ting kan ødelegge sildukene vi presser vannet gjennom for å rense det, og det koster rundt 40.000 kroner å skifte ut en slik duk. I løpet av ett år har vi utgifter på inntil en halv million kroner på reparasjoner, forklarer Bentzen.

15 tonn slam

Avløpsvannet kommer inn under gulvet i første etasje, og der legger grus og sand seg før resten av vannet pumpes opp til andre etasje.

– Q-tips og lignende er såpass lett at det blir med opp. Der siles vannet gjennom silduker som har åpninger på 0,35 millimeter. Vannet som kommer seg gjennom der er renset og pumpes ut i havet. Slammet som blir igjen, skrapes av dukene og ned i containere som vi har stående i etasjen under. Vi har to containere som hver tar 15 tonn slam, og det tar rundt fire dager å fylle en slik container på dette anlegget, sier Bentzen.

Kun tre ting

Utfordringen med plast kan synes omfattende og uoverkommelig, men når det kommer til plast i avløpsvannet, kan vi alle sammen bidra uten at det krever noe som helst, mener Heidi Beate Lekang.

– Det eneste vi må gjøre er å følge én veldig enkel regel: Det eneste som skal i do er bæsj, tiss og dopapir, sier hun.