La flaggene vaie 17. mai, og lag ikke konflikt av bagateller.

Det mest gledelige med nasjonaldagen vår er freden og gleden den bringer med seg. Derfor bør vi tolerere regnbueflagget, og ikke ødelegge 17. mai med småligheter. Det kan da vel ikke være så vanskelig og tilgi en liten bommert i gledesrusen over 17. mai.

Den lille fadesen med regnbueflagget som ble heist på rådhuset og hang noen timer er en liten bagatell som ikke bør ødelegge gleden.

Vi liker jo å skryte av at vi er et tolerant folk, og har sett flagg fra andre nasjoner på 17. mai uten å lage trøbbel av det.

Hva var så galt med regnbueflagget som vaiet i noen timer? 17. mai er jo en dag hvor vi skal støtte frihet og fred.

Det virker mer troverdig og i pakt med feiringen at vi er en nasjon uansett legning. Og selvfølgelig var det Kristelig Folkeparti som var så gullende rene, at de kunne kaste den første stenen.

Hvor ble nestekjærligheten av? Ble den kastet i lag med den første stenen de rene av hjertet kastet? Til slutt noen ord av Mao: La de tusen blomster blomstre.