– Det har vært sølvkre ved UiT i mange år, men i det siste har vi oppdaget skjeggkre også, bekrefter Erland Loso, direktør for Avdeling for bygg og eiendom (BEA).

Han forteller at det foreløpig ikke er gjort bemerkelsesverdig store funn, og at BEA nå jobber med kartlegging for å danne et bilde av forekomsten.

Skjeggkre er et vingeløst insekt som har blitt vanlig å finne i Norge siden 2013, og er beryktet for å være svært vanskelig å bli kvitt når de først har kommet i hus. De er lett å forveksle med sølvkre, som er noe mindre i størrelsen.

Tidligere i juni ble det meldt om funn av skjeggkre på Borkenes skole.

– Skjeggkre er ikke farlig, men de er jo ubehagelig å ha rundt seg, påpeker Loso.

Usikker på forekomst

De upopulære insektene har ifølge Loso blitt observert i ganger og korridorer av ansatte. Han mistenker også at forekomsten kan være noe høyere i kjellerne, hvor det finnes mye papir. Hvor store deler av universitetet de kan ha spredd seg til, er han usikker på.

– Spesielt for skjeggkre er at de trives på steder med mye papir og papp, så biblioteket er en plass hvor de har blitt registrert, sier han.

– Men vi har grunn til å tro at de er flere steder også, legger han til.

Må leve med skjeggkre

Ved deteksjon av skjeggkre vil BEA, sammen med NOKAS, som er UiTs leverandør på skadedyrtjenester, sette i gang nødvendige tiltak for bekjempelse, som i dette tilfellet blir å redusere bestanden.

UBUDEN GJEST: Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) har gitt norske huseiere hodepine siden 2013.

«Skjeggkre er per i dag ikke mulig å utrydde, og derfor sørger BEA for å holde bestanden så lav som mulig. Med dette minimaliseres også risikoen vesentlig for at ansatte skal få med seg skjeggkre hjem. For øvrig er det estimert at det i løpet av fem år vil være skjeggkre i halvparten av alle norske boliger, og Folkehelseinstituttet har gått ut og sagt at skjeggkre er et insekt vi må lære oss å leve med i fremtiden», heter det i fellesmailen til de ansatte.

Fryser ned støvsugerposer

I tillegg til å sende ut informasjon er også flere tiltak blitt satt i gang. Blant annet er det satt ut limfeller og sluker blir sjekket. Støvsugerposer blir også fryst ned etter bruk, da kre kan overleve i inntil 21 minusgrader.

– Vi har intensivert renholdet, og prøver nå å se om støvsuging og fuging kan hjelpe, sier Loso.