– Det er visst bare «Tromsø» og en gjeng olabilister som kan hamle opp med TIL når det gjelder å trekke tilskuere til seg.

Vi våger påstanden etter lørdagens Tromsø Grand Prix, der flere hundre voksne og barn trosset et surt høstvær med regn og blåst for å bivåne det første organiserte Ola-billøp i ishavsbyen, skrev «Tromsø» den 18. september 1978.

Ukene i forveien var brukt til hamring, spikring, snekring og en evig jakt etter brukbare «bildeler».

Det var nok mange trillebårer og barnevogner som plutselig manglet hjul. Og kjente man en sveiser, var man virkelig heldig.

Omtale i avisa

Lørdag morgen 16. september, fant «Tromsøs» lesere deltakerne presentert over to sider i dagens «Tromsø».

Bladets fotografer hadde i flere uker kjørt omkring for å fotografere stolte gutter med bilene sine. Noen uten hjul. Noen hadde fått navn: «Hissig Boy»», «Taxi 06», «Kevimo 01 Satan Gitanes». Og selvfølgelig «Lynet».

Senere på dagen, i høstblåsten oppe på Mellomvegen, samlet sjåførene og olabilene seg. I uendelige variasjoner, noen mer aerodynamiske enn andre.

Balsfjordvinden sørget i det minste for en viss medvind. De unge sjåførene – gutter, alle som en – skulte på konkurransen og snakka med venner.

Fedrene spikret de siste forbedringer på plass. «Vær forsiktig i svingen ved Meieriet», mens man fikk på hjelmen. Også var man klar.

Dagens alvorligste

På vei ned Bjørnøygata, etter hvert som farten ble høyere, suste kjente og ukjente fjes forbi på begge sidene av gata.

Bakken ble lang for mange og målområdet, svingen ved Meieriet, var ikke tilrettelagt for olabiler i høy hastighet.

– Dagens alvorligste var han som kjørte et glinsende vidunder rett i flaggstanga i svingen ved Hvilhaug.

Diplom til alle

I tillegg bør det nevnes at en annen deltaker måtte innom legevakta, men slapp unna med skrammer og skrubbsår. Arrangørene gjorde seg mange erfaringer.

– Vi ble minst like bedrøvet som de uheldige olabilister som fikk sine kjøretøyer ødelagt underveis nedover Bjørnøygata, skrev «Tromsøs» Einar Sørensen den 19. september.

Men de fleste kom seg ned og alle fikk diplom, brus fra Mack og yoghurt fra Tromsøysunds Meieri. De aller raskeste fikk pokal.

Ambisjonene om å gjøre dette til en årlig tradisjon var til stede, men som vi alle vet ble det ingenting av.

Heldigvis er det likevel mange olabilentusiaster her i byen. Mange bor tilsynelatende i Kroken hvor det har blitt tradisjon med olabilløp på Barnas Dag i regi av Kroken kirke.

Og til dere som nå vil hevde at Tromsø Grand Prix ikke var byens første olabilløp, medgir vi gladelig at dette er omstridt. Bybildet trykker svært gjerne bilder som viser at vi har tatt feil i alle disse årene. Men vit at vi tok et forbehold allerede den 19. september 1978:

– Dette var jo første gang et olabilløp skulle avvikles (av oss i alle fall).

Enn så lenge var det også siste gang.