På Institutt for statsvitenskap ved UiT finnes det kun ett sikkert vårtegn: Tor Dahl-Eriksens årlige måsebrev.
Hvert år sender førstelektoren i statsvitenskap et elektronisk brev til sine kollegaer hvor han får utløp for sin frustrasjon for den gneldrende fuglen, som av mange har fått tilnavnet «flygende rotter». I de flere sider lange brevene skriver han om belasningen det er å være nabo med måsen, og foreslår ulike, mer eller mindre realistiske, tiltak å få bukt med fuglene fra universitet.
– Det startet med at jeg skrev et for seks år siden bekymringsmelding, om hvordan det var helt håpløst å gjøre jobben sin på grunn av støyen fra måsen. Straks man åpnet vinduet var det et rabalder uten like, forklarer Dahl-Eriksen, mens skjærende måseskrik høres like utenfor kontorvinduet hans.
Lanserer flere forslag
Dahl-Eriksen lanserer i de årlige brevene forslag for hvordan man kan løse måseproblematikken. Alt fra å sette ut andre dyr på takene, som rev og røyskatt, til å montere skilt på universitet som lyder «Måser forbudt – reir fjernes for eiers regning». Et år foreslo han like gjerne et glasstak over hele universitetet.
– Årets forslag er å plante tromsøpalmer over alle universitets flate tak. Planten har nemlig frø som er giftig for fugler, og kan fungere mot måsen. Men da får man plutselig tromsøpalmen å hanskes med, sier han.
– Speider etter offer
Han håper det årlige brevet skaper litt munterhet blant kollegaene, og at det gjør måsesesongen litt mer levelig.
– Det er ment som en liten oppmuntring i hverdagen. Men jeg er ikke glad i måser, det legger jeg ikke skjul på.
I tillegg til å lage støy, forteller han å ha observert måsen angripe personer i Tromsø sentrum, på jakt etter mat.
– De sitter oppe på takene og speider etter offer, før de systematisk går til angrep.
Måsen som holder til ved UiT i Breivika, er ifølge Dahl-Eriksen, i hovedsak fiskemåse – en fugl som er både rødlistet og fredet.
– Asymmetrisk krigføring
Førstelektoren underviser, forsker og veileder i statsvitenskap, og først og fremst innen internasjonal politikk.
– Er det noen paralleller mellom fagfeltet ditt og din frustrasjon for måser?
– Det må i så fall være asymmetrisk krigføring. Det er et fagbegrep vi bruker om en del av nåtidens internasjonale konflikter, og der kan det være en viss kobling. Det handler om en asymmetri i hvordan man definerer problemet fra ulike vinkler, og at det er en asymmetri den forstand at de midlene man har til rådighet ikke er spesielt effektive mot problemet. I internasjonale arenaer kan man si at militære styrker ikke er særlig effektive til å løse terrorisme, som er et av nåtidens største problemer. Når det kommer til vår fiende, måsen, er midlene man har til rådighet åpenbart ikke særlig effektive, sier Dahl-Eriksen og kommer med et eksempel:
– Det er satt ut pigger på enkelte lyktestolper i sentrum for å unngå at de setter seg der. Men der han noen lure måser funnet ut at piggene fungerer utmerket som armeringsjern for å bygge reir.
Flere av kollegaene til Dahl-Eriksen gleder seg over hans årlige brev, blant annet professor Rudi Kirkhaug.
– Det er like før han får vinger selv! Jeg synes det er veldig morsomt, og han setter fingeren på noe. Han skriver humoristisk, og det er et årlig vårtegn, sier professoren.
iTromsø publiserer her det årets måsebrevet, det femte i rekken.