Mannen, som er i starten av 50-åra, møtte til hovedhandling 19. juni i Nord-Troms tingrett. Han sto tiltalt for å ha ved flere anledninger mellom 25. mars til 26. august i 2015 skal ha mottatt 77.744 kroner i pengeoverføringer til to av hans bankkontoer fra ulike personer i utlandet. Disse personene skal ha blitt forledet til å overføre pengene, og han skal selv ha overført pengene både til andre mottakere i utlandet og disponert pengene selv.

Anmeldt av banken

Saken startet med en anmeldelse fra Sparebanken Nord-Norge i april 2015. Banken reagerte på transaksjoner gjort fra tiltaltes konto som gjorde at de mistenkte økonomisk kriminalitet. Saken ble så etterforsket av politiet, og under opprullingen av saken ble banken kontaktet av en finsk statsborger. Finnen opplyste at han var blitt utsatt for bedrageri i forbindelse med salg av noen bildekk, hvor han mente han var blitt lurt til å overføre penger til tiltaltes konto i Sparebanken.

Henla saken uten ransakelse

I oktober 2015 henla politiet saken etter å ha avhørt tiltalte. Politiet hadde ikke benyttet seg av ransakelsesordren de var gitt medhold til av retten, og dermed uten å ha hentet inn dokumenter eller foretatt elektroniske beslag ut over det banken hadde fremlagt.

Kontaktet av Sveits

I juni 2016 mottok norske myndigheter en rettsanmodning fra Sveits, men begjæring om etterforskningsskritt mot tiltalte. Dette etter at en sveitsisk statsborger hadde overført penger til tiltaltes konto to ganger i forbindelse med salg av en motorsykkel. Begge disse overføringene var omtalt i den opprinnelige anmeldelsen til sparebanken. Dermed gjenopptok politiet etterforskningen og hentet denne gangen inn kontoinformasjon fra Skandiabanken, hvor tiltalte hadde to kontoer, samt transaksjonsutskrifter fra Western Union som tiltalte hadde bruk til en rekke overføringer til personer i Tyrkia, Nigeria og på Filipinene. Denne gangen ønsket ikke tiltalte å la seg avhøre.

Kunne vært hacket

Mannen erkjente i retten at det ved åtte anledninger har blitt overført penger til hans kontoer. Han forklarte videre at overføringene kommer fra personer som han ikke vet hvem er, og at han er helt ukjent med hva beløpene gjelder og hvorfor pengene er overført til han, og retten tolket dette som at tiltalte mente dette dreide seg om feiloverføringer. Han kunne ikke huske å ha delt ut disse kontonumrene til fremmede, men kunne ikke utelukke at noen hadde fått tak i de eller at han hadde blitt hacket.

Stilte kontoene til disposisjon

I dommen heter det at retten mener det er bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at han i alle fall har opptrådt uaktsomt. Etter rettens syn kan det med sikkerhet legges til grunn at de aktuelle pengeoverføringene er utbytte av bedragerier, at tiltalte etter avtale hadde stilt sine kontoer til disposisjon for overføring av penger bedrageriene, og at han overførte penger videre til den eller de personer som hadde iscenesatt disse bedrageriene.

Uaktsomt

Retten fant det ikke bevist at tiltalte visste at de fornærmede ble bedratt, og at det var en del av bedrageriene og bruke hans konto, noe som ville ha vært medvirkning til bedrageri. Det er imidlertid ikke tvilsomt at tiltalte burde har skjønt at de aktuelle overføringene var penger som stammet fra en straffbar handling, og at han var uaktsom når han ytet bistand i form av å stille sin kontoer til disposisjon for innbetaling og videreformidling av pengene.

Burde visst bedre

Samlet sett fant retten det ikke tvilsomt at tiltalte har avtalt at det kunne settes penger inn på hans konto, og at han skulle sende penger videre til blant annet Nigeria og Filipinene. Selv om tiltalte ikke skulle ha visst at pengene stammet fra straffbare handlinger, mente retten at han burde ha skjønt dette. Retten fant det ikke tvilsomt at tiltalte i alle fall har gjort seg skyldig i uaktsom heleri: «Det er godt mulig at han har hatt slik kunnskap og involvering i saken at heleriet er forsettlig eller at han har medvirket til bedrageri, men dette kan etter en helhetsvurdering av bevisene ikke legges til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil.»

Slipper fengselsstraff

Mannen dømmes dermed til betinget fengsel i 30 dager, med en prøvetid på to år. Han må også betale rundt 6.000 kroner til finnen han svindlet og 3.000 kroner i saksomkostninger.