– I fjor vinter gikk det et ras rett før skolebussen kom.
Det forteller Robin Johansen (29), som sammen med Benedicte Rugås (29) stiftet familie og etablerte seg i Tromvik på Kvaløya. Sammen har de barna Frøya på to år, og lille Henrik på fem måneder.
Tromvika viste seg fra sin aller beste side da iTromsø tordag besøkte den lille familien i ett av de livskraftig fiskeværene i vekst i Tromsø kommune. Men mørke skyer på himmelen truer igjen bygda.
Tenker på dem hjemme
Mens familiefedre jobber på havet og på fiskebruket, pendler kvinnene gjennom rasfarlige områder til jobbene på Kvaløysletta og på Tromsøya. Nå mobiliseres det til kamp for barnehagen i Tromvika.
– Jeg må reise bort på høstfiske hvert år, og jeg sitter ofte og tenker på Benedicte som må kjøre den veien hver dag. Det er en evig kamp her ute for å få beholde et minimum av tilbud til barnefamiliene, sier Robin Johansen, med lille Henrik på fanget.
LES OGSÅ: Kommunen vil legge ned disse distriktsbarnehagene (for abonnenter)
Flere bygder truet
Skolen forsvant for noen år siden, SFO er nesten borte, og veien blir verre for hvert år. Nå har Tromsø kommune foreslått å legge ned barnehagen i bygda, i tillegg til i tre andre bygder i Tromsø. Slik er stoda i det Robin og Benedicte starter sommerferien i det de mener er verdens beste sted å bo på.
Med ei lokal fiskeflåte på nærmere 40 fiskebåter, omsetter fiskeindustrien for flere hundre millioner kroner i Tromvika, som er ett av tre fiskevær i Tromsø som står i fare for å miste enten barnehage eller skole i det nye forslag til budsjett og økonomiplan for Tromsø kommune.
På Vengsøya er det igjen foreslått at barnehagen skal legges ned, som i Tromvika. Oldervik i Ullsfjorden står i fare for å miste nærskolen sin på Skittenelv, og skoleelevene i bygda må i gang med en enda lengre pendlervei enn i dag.
– Jeg må velge familien min
Robin Johansen mener at tilbudet til barnefamiliene vil være avgjørende for om man vil klare å opprettholde fiskeindustrien i bygda.
– Grunnen til at vi har fiskebruk her er fordi vi har fiskerne som bor her, som vil levere der vi bor og der vi går i land, sier han.
Robin frykter at om familier ikke kan slå seg ned i Tromvika, så vil det også gå ut over fiskebruket.
– Jeg setter familien min foran alt, og uten barnehagen vil heller ingen nye familier etableres her ute. Landingene vil gå ned og fiskebruket vil på sikt kunne forsvinne, påpeker han.
LES OGSÅ: Flere barnehager foreslått nedlagt: – Virker som om kommunen ønsker å stikke kjepper i hjulene
Fiskevær i vekst
400 fiskere og 250 fiskeindustriarbeidere bearbeider 40.000 tonn fersk fisk i fiskeværene i Tromsø, ifølge en ringvirkningsanalyse fra 2015 av NOFIMA (ekstern lenke). Nå forslår Tromsø kommune å fjerne barnehager og skole i tre fiskevær i Tromsø, og sende skoleelever og barnefamilier fra fiskeværene ut på rasfarlige pendlerveier.
Fiskeindustrien frykter at konsekvensene blir råstoffmangel på sikt.
Erling Robertsen er daglig leder ved Norway Seafoods avdeling i Tromvik. Fiskebruket omsatte for 110 millioner i fjor. Han frykter for rekrutteringen til fiskebruket og til fiskebåtene, om kommunen også fjerner barnehagen.
– Om de må kjøre fram og tilbake hver dag for å henter ungene, så blir det umulig å få nyetablerte familiefolk hit til bygda. Konsekvensene kan bli katastrofale for oss som bedrift på sikt, sier Robertsen.
Vengsøya – et pendlersamfunn
Det er ikke bare i Tromvik at de er bekymret for at tilbudet til barnefamiliene kan true Tromsø som sjømatkommune. På Vengsøya landes det fisk for mellom 50 og 60 millioner kroner, og fiskebruket alene sysselsetter mellom 15 og 20 ansatte. Kommunen planlegger å investere i en ny fiskerihavn på øya til 50 millioner kroner, men har samtidig truet med å legge ned barnehagen gjennom flere år.
Fisker Tom-Richard Johansen pendler fra Tromsø for å fiske sammen med sin far på sjarken «Tom Arne». Båten er 34 fot og fisker i lukket kystfiskegruppe. Han frykter det blir vanskelig å stifte familie på øya, om kommunen fjerner siste rest av tilbud for barnefamiliene.
– På kysten av Tromsø er det mange fiskebruk og store verdier føres på land. Hvis politikere velger å legge alt ned – så vil det ikke være livsgrunnlag her ute, mener Johansen.
Han tror ikke familieliv og fiskeriene lar seg kombinere på sikt om ikke barnefamilier kan etablere seg på Vengsøya, uten at en av foreldrene blir hjemmeværende.
– Moderne kvinner finner seg nok ikke i slikt. Da blir alternativet pendlertilværelser for sånne som meg. Jeg tror det kan bli vanskelig å holde liv i fiskebruket, om ikke familiene får et minimumstilbud, sier Johansen.
Oldervika – rasfarlig skolevei
I Oldervik er Hans Ivar Pedersen daglig leder på Oldervik fiskeindustri. Fiskebruket omsatte for 41 millioner kroner i 2017, og sysselsetter 15 årsverk.
Oldervik er også landingshavn for bygder gjennom i hele Ullsfjorden, og har investert mange millioner de siste årene for å øke kapasiteten.
LES OGSÅ: Ble evakuert fra Oldervik med charterbåt
Tromsø kommune har foreslått å legge ned Skittenelv skole, der skolebarna i Oldervik går på skole, og forflytte elevene til Krokelvdalen skole. Tromsø kommune håper å spare 1,7 millioner kroner per år fra 2020 ved å legge ned skolen. Skoleelevene i Oldervik må da pendle to timer hver dag, om administrasjonssjefen får det som hun vil.
Pedersen forteller at flere fiskere med familier er i ferd med å etablere seg med båter i bygda. Med sikte på at bygda ofte blir isolert på grunn av rasfare på vinteren, frykter Pedersen at det vil bli vanskelig å rekruttere flere barnefamilier til bygda i fremtiden om også skolen på Skittenelv legges ned. Hans tålmodighet med kommunen begynner å ta slutt.
– Her betaler vi skatter og avgifter til kommunen og så skal de bygge en park på Prostneset til 50 millioner kroner som står nedsnødd halve året, mens de legger ned barnehager og skoler i distriktet. Det er til å bli forbannet over, sier Pedersen.
LES OGSÅ: Lover at ingen barnehager blir nedlagt
Om å få være familiefar
Benedicte Rugås er selv oppvokst i Asker, og hun og Robin flyttet fra Kaldfjorden slik at Robin skulle få være mer sammen med familien sin.
– Han vil så gjerne være en familiefar og komme hjem til barna hver dag, forteller Benedicte.
Hun frykter at en tid vil komme når hun daglig må reise med barna gjennom rasfarlige veier for å få dem i barnehagen.
– Jeg kjenner at det er ekstra tyngende å måtte frakte små unger vinterstid gjennom rasfarlige områder, sier hun.
Hun forteller at familien har fått et godt liv sammen ute i havgapet, og at mange familier kan følge etter om kommunen gir bygda bedre rammevilkår. Barnehagen er blitt bygdas store samlingspunkt, og alle bidrar for å holde den ved like.
– I vår barnehage er vi sikker på at alle barna blir sett, og Robin sørger for at de alltid har fisk til barna. De besøker gården og de får lære om den kulturen som de lever opp i, om kystkulturen her i Tromvika, sier Benedicte Rugås.
I ei livskraftig bygd ute mot havgapet, mobiliseres det nå til kamp for barnehagen og barnefamiliene i bygda.