Bjørn Tore Godal (Ap) var utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Godal og Olsen forhandlet sammen frem EØS-avtalen og avtalen om fiskerispørsmål som Olsen er blitt så kjent for.
- Han var en strålende regjeringskollega. Vi hadde mye samarbeid med utenriks- og fiskeripolitikk, spesielt i denne perioden på 90-tallet. Både i tilknytting til EU og EØS-forhandlingene, hvor fiskerispørsmål sto sentralt, erindrer han.
Jan Henry T. Olsen (61) er død: – En lettelse for han, at han omsider har fått fred for alle plager
- Utrolig trist
Godal forteller at regjeringen hadde stor respekt for Olsens innsikt i fiskerispørsmål, og hans prinsipielle tilnærminger i forhandlingene.
Under arbeidet med EU-avtalen, ga Gro Harlem Brundtland Olsen reelt sett vetorett. Olsen måtte anbefale fiskeriavtalen for at regjeringen skulle tørre å anbefale EU-avtalen for det norske folk i 1994. Om det sier Godal:
- Det hadde vært vanskelig for regjeringen å innta et annet standpunkt enn det fiskeriministeren inntok i forhandlingene. Derfor var avtalen helt avhengig hans tilslutning.
Han mener EUs fiskeripolitikk siden den gang vært gjennom en positiv utvikling, og at Olsens fokus på manglende forvaltningsregime av fiskeriressursene og det å få bukt med rovfiske, også har påvirket denne utviklingen.
- Sånn sett fikk Norges posisjon i fiskerispørsmål en varig ettermæle etter arbeidet i forhandlingen, sier Godal.
Sist Godal møtte Olsen var under en sammenkomst hos Gro H. Brundtland for noen år siden.
- Han var da sterkt preget av sykdom og kjente ikke alle igjen. Jeg husker jeg holdt ham i hånden og at vi hadde en hyggelig samtale. Det var siste gang vi møttes. Det var utrolig trist å høre at han er gått bort.
- Stort pågangsmot
Forretningsmannen Gunnar Wilhelmsen har kjent Olsen helt siden de to var konkurrenter på fotballbanen. Olsen spilte på Fløya og Wilhelmsen på TIL.
- Da jeg satt i fotballforbundet mellom 1990 og 1992, var han fiskeriminister. Da hjalp han oss masse med «Hall i nord»-prosjektet, hvor vi bygde haller over hele landsdelen. Mens Åse Kleveland som kulturminister, var Jan Henry veldig sentral for å sikre landsdelen denne hallutbyggingen, forteller Wilhelmsen.
Da den tidligere fiskeriministeren vendte tilbake til hjembyen Tromsø og startet som seniorkonsulent i Bedriftskompetanse i 2002. Han skapte seg raskt en karriere som investor og styremedlem i en rekke fiskeribedrifter. I 2003 fikk han imidlertid et jobbtilbud han ikke kunne takke nei til.
- Da var jeg styreleder i TIL og vi var på jakt etter en ny direktør. Det var Olsen som fikk jobben, forteller Wilhelmsen.
Han husker Olsen som en utrolig entusiastisk, kunnskapsrik mann med stort pågangsmot.
- Jeg tenker sånn som situasjonen ble for han med tanke på sykdommen, så er det best for ham og familien at han nå får hvile, sier Wilhelmsen.
- Kraft og energi
Tidligere kulturminister og artist Åse Kleveland forteller at Olsen var en mann med veldig kraft og energi, med enormt ståpåmot og masse glimt i øyet.
- Han sjarmerte de fleste i senk på et menneskelig plan, med sin blanding av varme og engasjement, sier hun.
Kleveland, Olsen, Grete Faremo og Gudmun Gernes var alle førstereis-statsråder:
- Vi satt derfor av ansiennitetshensyn nederst ved regjeringsbordet. På spøk ble vi også kalt for «Balkan – det urolige hjørnet» da vi var ekstra aktive og engasjerte, forteller hun.
Ifølge Kleveland var Olsen et menneske man ble fryktelig glad i.
- Han var raus, generøs og han var viktig fordi han var ikke redd for å synes noe om andres ansvarsområder, utdyper hun.
- Kommer til å minnes lenge
Sammen jobbet den tidligere fiskeriministeren og kulturministeren med utbygging av idrettshaller i Nord-Norge.
- Her spilte han en viktig rolle. Dette var en perioden som var vanskelig økonomisk. Vi hadde den høyeste arbeidsledigheten etter krigen og bankkriser. Det var tungt å finne frem penger.
Prosjektet hadde som mål å få bygd idrettshaller slik at man kunne drive med idrett året rundt i Nord-Norge.
- Først og fremst var han en viktig ildsjel for prosjektet. Så da dette prosjekter gikk gjennom sine kriser og møtte motstand, både fra finansdepartementet og andre, var Jan Henry med å kjempet det gjennom. Nå ble han alt for tidlig syk, så det er til tross for dette veldig imponerende å se hva han fikk til i de årene han var aktiv som politiker. Han er en mann vi kommer til å minnes lenge – og jeg håper han være et viktig og godt forbilde for dem som jobber med politikk både på lokalplan og nasjonalt, sier den tidligere kulturministeren.
- En stemme for kysten
Tove Karoline Knutsen satt to perioder for Troms Ap på stortinget og har vært aktiv i partiet i mange år. Hun er i dag organisatorisk nestleder i Tromsø Arbeiderparti.
- Jeg kjente Jan Henry godt, og jeg husker også godt da vi begynte å merke at det var noe galt med ham. Jeg husker at vi var mange som ble bekymret for ham. Under valgkampen i 2007 fikk vi vite at han hadde fått diagnosen. Jeg husker Jan Henry først og fremst som politiker, men også selvfølgelig for det han og kona Laila Lanes gjorde for Alzheimersaken. De satt et ansikt og navn på den sykdommen, sier hun, og fortsetter:
- Det var vemodig at han fikk en så alvorlig sykdom, og også så ung. Det har jo også gjort noe med livsløpet hans.
Knutsen tror de aller fleste vil tenke tilbake på Olsen som er sterk stemme for kysten.
- Da han var fiskeriminister i Brundtlands tredje regjering sto han hardt på kravet for å sikre norske interesser i fiskeriforhandlingene. Slik ble han jo kjent som «No Fish Olsen», sier hun.
– Et forbilde
Roger Ingebrigtsen var aktiv ung AUFer da Olsen slo igjennom som rikspolitiker. Han minnes Olsen som et stort forbilde for de unge i partiet.
– Vi var jo en gjeng tromsøgutter som ikke akkurat var født inn i fiskeren. Han fikk oss til å forstå hvordan alt handlet om havet, og at politikken i nord sentrerte seg rundt disse spørsmålene.
Som partileder i Tromsø AP, var også Roger Ingebrigtsen sentral i å hente Jan Henry Olsen til kommunevalglista for arbeiderpartiet i 2007. Ikke lenge etter begynte de første sykdomstegnene å vise seg.
– Det var vondt å se at han gikk fra frisk til syk, og da handlet det om å holde han i fellesskapet i partiet så lenge det gikk. Vi klarte det en stund. Men etter hvert ble det vanskelig for ham å sitte i kommunestyret, forteller Ingebrigtsen.
– Kunne hatt flere aktive år
Ingebrigtsen mener at selv om familien har mistet en far, en bror og en mann, har også samfunnet mistet noe med Olsens sykdom.
– Det vi som samfunn mistet da han ble syk, var en som kunne vært politisk leder i samfunnet i mange år til. En ordfører eller kanskje en fylkesordfører.
– Slike som Jan Henry får vi kanskje bare én gang hver generasjon. Han var den eneste politikeren jeg vet om som fikk folk flest interessert i fiskeripolitikk.