Denne uken skrev iTromsø om det freda treet i Conrad Holmboes vei som hadde knekt under sommerstormen for nærmere tre uker siden. Da kunne verken Fylkesmannen, kommunen, de lærde ved UiT eller eierne av eiendommen svare på hvorfor bjørka ble fredet i 1932. Løsningen på gåten har imidlertid arkivar Hege Brit Randsborg i Arkivverket funnet.
Unikt for Tromsø
Fredningsvedtaket var en kongelig resolusjon, og saken ble behandlet i Kirke- og undervisningsdepartementet.
Det var Landsforeningen for naturfredning i Norge som – sammen med John Rye Holmboe og den prisvinnende botanikeren Jens Holmboe – tok initiativ til fredningen.
«[ ...] Jeg skal tillate mig å uttale at jeg ikke er i tvil om at en fredning av det omhandlede berketræ må sies å være av videnskapelig interesse. Ganske visst er de nøiaktige mål på træet ikke anført, men billedet viser allikevel utvetydig at denne bjerk har opnådd en størrelse og utvikling som ikke er almindelig så langt nord og – ganske særskilt – så nær det åpne hav som Tromsø. Helt utvilsomt må det være av videnskapelig interesse, at man gjennem fredningen i fremtiden får anledning til å se hvor lang et sådant træ ytterligere vil kunne utvikle sig,» skriver professoren til departementet 14. september 1932.
Conrads grandnevø
Jens Holmboe var sønn av legen Michael Holmboe, og grandnevø av den profilerte forretningsmannen i Tromsø, Conrad Holmboe.
Han ble student i 1898 og vant kronprinsens gullmedalje i 1902 for avhandlingen «Planterester i norske Torvmyrer». I 1899 ble han konstituert og i 1902 fast ansatt som assistent ved universitetet i Kristianias botaniske have. I 1906 ble han konservator ved Bergens Museums botaniske avdeling, og i 1914 professor i botanikk ved museet.
Selv om professoren ble født på Tvedestrand i Aust-Agder, og tilbrakte store deler av sitt liv sørpå, besøkte han også familien i Tromsø fra tid til annen. Det spørs imidlertid om ikke besøkene var et påskudd for å tilfredsstille den faglige interessen. I 1912 trykket han nemlig «Vaarens utvikling i Tromsø amt: fænologiske undersøkelser» i Bergens museums årbok.
Startet prosessen
Et par måneder før professoren sendte sin anmodning, hadde barnebarnet til Conrad Holmboe, John Rye Holmboe, erklært at det for ham og enhver etterfølgende eier av eiendommen var en bindende forpliktelse å frede og hegne om det store bjørketreet i nordvestre hjørne av eiendommen.
«Jeg vil saaledes ikke alene selv undgaa alt som kan lede til dens beskadigelse eller lignende, men også efter bedste evne söke aa hindre andre fra aa beskadige den,» skrev han 2. juli.
Om det var naturhensyn eller en nabokrangel som lå til grunn, kan man bare spekulere i.
Erklæringen skulle tinglyses, og John Rye Holmboe ga sitt samtykke i at det for fredningen skulle erverves en kongelig resolusjon.
Departementet innstilte til fredning, og vedtaket ble fattet av Kongen i statsråd 16. september 1932.
«[ ...]et stort bjerketre på eiendommen "Storhaugen", Conrad Holmboes vei nr. 3 i Tromsö (skal) være fredet mot beskadigelse eller ødeleggelse av ethvert slag. Fredningsvedtaket blir å kunngjøre ved oppslag på fredningsstedet,» skrev Kirke- og undervisningsminister Nils Trædal.
John arvet eiendommen etter faren, forretningsmannen og stortingspolitikeren Johan Rye Holmboe, da han døde 29. mai 1933.