Tirsdag formiddag utspilte det seg et lite drama i Måseveien Borettslag, da noen av beboerne mente å ha hørt en kattunge innestengt i byggets vegger. Harry Magnussen var den som først varslet styreleder i borettslaget, Anne Merete Schønning Morskogen. Flere kom til for å lytte, og de var alle enige; det var en katt.
Brannvesenet stilte mannsterk
Ved 10.30-tiden ble brannvesenet varslet. De stilte mannsterk kort tid etter.
– Det var nok hele formiddagsskiftet på fem brannmenn som lytta og forsøkte å lokalisere katten. De prøvde å åpne opp kumlokkene for å komme til i avløpssystemet. Men ingen klarte å finne den, forteller Morskogen.
Deretter ble høytrykksvakten kontaktet. Også de ble engasjert i livet som skulle berges. Det ble filmet gjennom rørene, men uten større hell.
Morskogen innså at slaget var tapt, og måtte trekke tilbake til leiligheten med et tungt hjerte. Brannvesenet dro hjem, og redningsaksjonen ble avbrutt.
Enn så lenge.
Stort engasjement
Rundt 17.30 tirsdag ettermiddag mottok Morskogen nemlig en telefon fra brannvesenet.
– Brannvesenet ringte for å spørre om vi hadde funnet katten. Nei, svarte jeg. De syntes det hele var veldig tragisk. «Vi kommer ned igjen!» sa de, forteller Morskogen.
Og kort tid etter kom nok et lag for å fortsette redningsaksjonen.
– Brannvesenet var minst like engasjerte som oss i å redde katten. Hele blokka engasjerte seg! Vi var sikkert 14 stykker her nede i garasjen, sier Morskogen entusiastisk.
– Vi snakket til katten, og sa at vi skulle redde den. Da vi mjauet, mjauet den tilbake, forteller Magnussen.
Ingen katt
Snart skulle det vise seg at jamringen slett ikke kom fra en katt.
– Sjefen for brannvesenet gikk bort til veggen, og lyttet nøye mot vannmåleren på veggen. Der var katten! forteller Morskogen lattermildt.
Samtidig som vi snakker, «mjauer» en lang vannmåler på bakveggen med jevne mellomrom.
– Jeg var skikkelig flau. Her hadde jeg alarmert "halve Norges land" for å redde en katt, og så var det en vannmåler, sier Morskogen lattermildt.
– Men samtidig er det jo fantastisk at brannvesenet kommer hit og bruker så mye tid på å berge «kattens» liv. Det var en utrolig hederlig innsats, legger hun til.
Fortjener oppmerksomhet
Totalt brukte Morskogen, Magnussen, brannvesenet, høytrykksvakta og borettslaget rundt ni timer på "redningsaksjonen".
– Nå blir jeg sikkert kjendis for å ha alarmert brannvesenet om en katt, som viste seg å være en vannmåler. Men det gjør ingenting! Brannvesenet fortjener all oppmerksomhet for å ha stilt opp for det vi trodde var en katt i nød, mener Morskogen.