– Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor vi er her. At du skulle springe ut og aldri komme tilbake, er veldig vanskelig å godta, sa Karen Marie Berg i minnetalen til sin ektemann.

Hun fortalte videre hvor godt det var å være i Amundsens nærvær.

– Det var alltid liv og latter der du var. Der du var ville jeg være. Lenge før vi ble et par, så visste jeg at du var en god venn. En venn som jeg ville ha med i krigen, for du sviktet aldri. Hvis det var noe, sto du last og brast og støttet meg. Det gjorde du for alle du var glad i.

– Tynn vegg mellom liv og død

Bisettelsen i Norberg kirke i Oslo torsdag ble innledet med Kari Bremnes som sang «E du nord».

Den tidligere statssekretæren og Ap-toppen ble funnet død søndag 29. juli, etter en joggetur ved sitt hjemsted i Skoganvarre i Finnmark.

Amundsen, som ble 58 år gammel, etterlater fem barn.

– Hans Kristian døde slik at vi alle blir minnet på at det er en tynn, tynn vegg mellom liv og død, sa prest Trond Bakkevig.

Han understreket hvordan Amundsen la vekt på at han kom fra fattige kår, og hvordan hans historie sammenfalt med Arbeiderpartiets.

– Han var også leken og utrolig raus som familiemann, og alltid intenst til stede, sa Bakkevig.

Amundsens to yngste barn la hver sin rose på kisten etter ektefellens tale.

Stoltenberg talte

I tillegg til Berg og to av Amundsens barn, var tidligere statsminister Jens Stoltenberg blant dem som holdt tale under bisettelsen.

– Hans Kristian skrev taler for meg. Nå skal jeg holde tale for ham, sa han.

De to møttes i AUF på 1970-tallet, og var nære venner helt frem til Amundsens brå bortgang.

Minneord: Takk for ditt enorme engasjement og alle dine bidrag til norsk presse og politikk

– Turte å gi meg motstand

Amundsen begynte som Stoltenbergs statssekretær og pressetalsperson i 2011.

– Da min regjering et par år tidligere foreslo å kutte subsidier til biodiesel skrev redaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys at jeg var «maktarrogant» og «uten respekt for Stortinget». Senere kalte han meg veik og skrev: «I lag med sin politiske lillehjerne Schjøtt Pedersen fremstår Stoltenberg farlig maskinmessig og uten kontakt med landets puls», mintes Stoltenberg.

– Hans Kristian var en god rådgiver fordi han turte å gi meg motstand. Vi utfylte hverandre. Vi gjorde hverandre gode.

Amundsen er spesielt kjent for å være Stoltenbergs penn og høyre hånd i tiden etter 22. juli.

– Vi var utsatt for et blodig og feigt angrep, men ingen skulle skremme oss til taushet. Ordene bidro til å forme holdninger. Hans Kristian betydde mye for hvordan Norge håndterte terrorangrepet.

Ved sin bortgang var Amundsen i gang med en bok om tiden etter angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya.

– Døde så altfor tidlig

Arbeidsforholdet utviklet seg også til et nært vennskap, og Stoltenberg fortalte at han møtte Amundsen kort tid før dødsfallet.

– For snart tre uker siden hadde vi en kveld på byen. Vi pratet om det meste, løste en del verdensproblemer og noen vesentlig mer kompliserte nasjonale spørsmål. Vi snakket om livet. Hans Kristian fortalte hvor fornøyd han var, med Karen Marie og barna. Han hadde det godt, sa Stoltenberg.

Han kaller det for en perfekt sommernatt.

– Få dager etter døde Hans Kristian. Vi skal alle dø, men han døde så altfor tidlig. Likevel rakk han å leve et fantastisk liv, skape mye glede og gi mye kjærlighet. Det skal vi glede oss over midt i den mørke sorgen, sa Stoltenberg.

– En respektert utøver

Venn Alf Hildrum, tidligere toppsjef i A-pressen og TV 2, holdt også tale.

– Hans Kristian var en respektert utøver av undersøkende og uavhengig politisk journalistikk, også når søkelyset ble satt mot det partiet han var så glad i, sa Hildrum.

Tidligere kollega Terje Myklevoll beskrev Amundsen som en venn som aldri sparte seg, og som hadde en egen evne til å spore opp ryper på småviltjakt i Finnmark.

Myklevoll siterte også fra boken som Amundsen var i ferd med å sluttføre. Om talen som ble holdt i Oslo domkirke 24. juli, skrev Amundsen blant annet:

«Ideen med talen til Jens var å åpne opp for sorgen og gi trøst til de som sørger. Jens var nasjonens leder, nasjonens pater. Han kunne veilede i sorg og han kunne trøste. Da gjaldt det å snakke så direkte som mulig, ikke gjøre døden mindre brutal. For døden hører livet til, også den brå døden. Ditt liv, mitt liv, alles liv. Åpenhet er avgjørende for et godt liv og en god død. Ensomheten og sorgen blir tyngre hvis vi skjuler døden eller forskjønner den.»