Dagens bilde har vi fått låne av Unni Jakobsen.

– Den unge mannen som står i midten øverst, er Karl Marinius Jakobsen fra Balsnes. Karl var ishavsskipper fra rundt 1910 til han døde 9. desember 1937. Bildet er trolig tatt i Tromsø på 1890-tallet, skriver Jakobsen til Bybildet.

Karl Jakobsen var sønn av Jacob Johansen og Ane Marthe Adriansdatter og vokste opp på Balsnes som en av sju søsken. Sammen med broren Lars stiftet han Brødrene Jakobsens rederi og etterlot seg et ettermæle som en av byens «fremste ishavsfolk». Beskrivelsen er hentet fra bladet «Tromsø» sin omtale om hans dødsfall, den 9. desember 1937.

Verste uvær i manns minne

Der kan man også lese om det som faktisk skulle bli Karl Jakobsens siste fangsttur.

– Sin siste ishavsferd gjorde han til Vesterisen i år. Det var hjemturen som knekket ham. Godt lastet la han ivei hjemover i følge med «Harmoni» som førtes av en av sønnene. De kom inn i et av de verste uvær vi har hatt her nord i manns minne. I to døgn stod Karl Jakobsen på broen og kjempet en veldig kamp for å holde skuta på rett kjøl og i noenlunde kurs, samtidig som har var alvorlig engstelig for hvordan det skulle gå med lille «Harmoni» med sønnen ombord – den fulgte like efter «Heimland», men det var ikke mange glimtene han fikk av den. Fartøier og folk kom dog velberget i havn, men skipperen var knekket, og han kom ikke mere op fra sykeleiet.

Aktet og æret

Da hadde Jakobsen vært på havet siden han var 15, først som fisker og fra 20-årsalderen i «ishavsfarten». Motorskøyta «Harmoni» var det han selv som fikk bygget, men vi vet ikke hvem av sønnene hans som var skipper i 1937. En mulig kandidat er John Albert Jakobsen, men han var bare 23 år det året.

Bladet «Tromsø» rapporterte at Jakobsens «jordeferd» den 15. desember samlet over 400 sørgende i Tromsøysund kirke («Landskirka», nå Elverhøy kirke, som dengang lå ved Fylkeshuset).

– Helmer Hanssen la en krans på båren fra Tromsø Skipperforening. Avdøde var aktet og æret ikke bare blandt oss nordmenn, men av alle nasjoner som han fikk vise norsk sjømannskap, skriver avisa dagen etterpå.

En «typisk» familie

Hans mor kunne ikke delta på grunn av sin høye alder.

– Det er ikke ofte en mor overlever sin 58 år gamle sønn, kommenterte bladet «Tromsø». Da var «gamle mor» 90 år gammel – «åndsfrisk, men ikke lenger legemsfrisk».

Sammen med Karls far – som omtales som «høvedsmannen» – stelte hun til en hjem som ikke var «sermerkt i Tromsøysund og på Hålogaland», men snarere en «typisk familie» her nord, samlet ved brorens båre – «en sjel, en sorg, en saknad, et håp, et heimeminne som batt sammen, en godånd som unte og hjalp hverandre.».

– Vi har sittet i slike heimer noen hver, sa sogneprest Peder Berg Rolnes, som forrettet begravelsen.

Kilder: Polarhistorie.no, avisa «Tromsøs» arkiv, «Minne og meining» av Anton Jakobsen (Karls storebror).