Ifølge Statistisk sentralbyrå, kostet en liter blyfri 95 i 1986 fire kroner og fire øre. I mai i år ble rekordene slått med henholdsvis 15.95 for en liter bensin, og 15,16 kroner for dieselen ifølge fagmagasinet motor.no.

Sammenligner vi dette med samme periode i fjor, så er økningen på bensin per liter på 1.57 kroner, og for diesel er prisene økt med hele 2.10.

I Tromsø har bensinprisene nå rundet 18 kroner, og fortsetter å stige.

Nettstedet Global Fuel Prices viser også at Norge har verdens 3. høyeste bensinpris – etter Island og Hongkong.

Det begynner å svi i lommeboka, og selv med partier til rors i regjeringen med avgiftslette på programmet, så virker det ikke som at bensinprisens evige kurs mot himmelen lar seg stoppe.

Så om du lurer på hvordan dette henger sammen, så kommer forklaringen i ti enkle punkter her.

1. Siv Jensens avgiftspolitikk

Det viktigste man må vite om bensin- og dieselprisene i Norge er hvordan de er satt sammen. Tre avgifter påvirker drivstoffprisene: Veiavgiften, CO₂ avgiften og merverdiavgiften. Selv om veiavgiften gikk ned i 2018, så økte CO₂-avgiften på begge drivstofftypene i 2018. I tillegg legges en merverdiavgift som utgjør 20 prosent av utsalgsprisen.

For hver liter bensin du kjøper, tar staten i 2018 9,35 kroner i avgift. For hver liter diesel du kjøper i 2018 tar staten 8.08 kroner i avgift. Avgifter forklarer derfor rundt 60 prosent av den totale utsalgsprisen på drivstoff i Norge.

2. Kristin Røymos avgiftspolitikk

I Tromsø har man altså ei ekstra drivstoffavgift kjent som 50 øringen. Problemet med den er at den ikke er på 50 øre lengre, men har gått opp de siste årene via 80 øre i 2017 til 95 øre per liter i 2018. Så ja, lokalpolitikerne, som har fremforhandlet avtalen med staten, er også skyld i at drivstoffprisene øker i Tromsø.

Derfor ligger ofte prisene på Laksvatn i Balsfjord og på Hansnes i Karlsøy rundt ei krone under det man må betale i Tromsø. Inntektene for den ekstra knappe krona er estimert å tilføre rundt 80 millioner kroner ekstra til veibygging i Tromsø over den neste treårsperioden.

3. Siv Jensens valutapolitikk

Noe som kan være vanskelig å fortelle velgere som stemte på den sittende regjeringen ved sist valg, er at det en ønsket politikk fra regjeringens side som gjør at drivstoffprisene øker. Da oljeprisen sank til 29 kroner fatet på våren 2016, satte regjeringen i gang en valutapolitikk som tok sikte på å holde kronekursen lav mot andre valutaer. Målet var å gjøre norsk eksport generelt mer konkurransedyktig på det internasjonale markedet – og dette virket. Da blir det billigere å kjøpe norske varer i utlandet, men dyrere å importere.

For fiskere og andre i eksportrettede næringer i Norge har dette vært viktig, da det har sikret høye eksport priser, som mer enn nok har kompensert for de økte drivstoffutgiftene i Norge.

4. Donald Trumps økonomiske politikk

Selv om Norge produserer mye av drivstoffet selv, omsettes petroleumsprodukter som olje, bensin og diesel i dollar og norske raffinerier selger bensin og diesel til samme pris internasjonalt som her hjemme. Når også amerikansk økonomi har hatt et oppsving det siste året, og dollaren styrket seg fra 7.80 kroner for hver dollar øre i august 2017 til 8.45 i august 2018, så blir også bensin og diesel omsatt for en høyere pris internasjonalt målt i kroner og øre. Det vil ha mye å si for drivstoffprisene i Norge.

5. Økende oljepriser

Ja, til slutt vil oljeprisen selvsagt ha noe å si på innkjøpsprisen av olje til drivstoffraffineriene, som igjen øker produksjonskostnadene på bensin og diesel. I august 2018 ligger oljeprisen på cirka 71 dollar fatet. Prisene har da økt fra 51 dollar på samme tid i fjor, noe som absolutt vil ha innvirkning på prisene internasjonalt når raffineriene kjøper olje på det internasjonale markedet.

6. Og når oljeprisen går ned?

Så sitter folk og klør seg i hodet, og lurer på hvorfor ikke prisene på bensin og diesel i hovedsak går ned når oljeprisen går ned. Til det kan man si at dette er et særfenomen for oljedrevene økonomier, som også Norge er.

I Norge vil kronekursen svekke seg når oljeprisen går ned, fordi verdien og inntektene til norsk petroleumsindustri i landet påvirker kronekursen sterkt. Likevel har norsk økonomi blitt mindre avhengig av oljenæringen de senere årene. Derfor motvirker regjeringens valutapolitikk at kronekursen øker, selv om oljeprisen er på vei oppover igjen.

7. USA importerer mer bensin

I oktober i fjor importerte USA 233 tusen tønner med drivstoff, ifølge tall fra US Energy information administration. Importen har nå økt til hele 663 tusen tønner i august i år. Så selv om innkjøpsprisen for bensin ikke alltid følger utviklingen i oljeprisen, så vil den variere med raffinerikapasiteten spesielt i USA, som igjen øker etterspørselen og dermed påvirker prisene på drivstoff på det internasjonale markedet.

8. Prissamarbeid nasjonalt

Lokalt følger bensinstasjonene listeprisene til sine egne kjeder, og korrigerer for lokal konkurranse. Selv om prissamarbeid er ulovlig i Norge, følger kjedene med hverandre i områder med sterk konkurranse slik som i Tromsø. Likevel mener bransjen selv at profittmarginen er veldig svak på drivstoffmarkedet i Norge, og at det har mindre å si for prisene. Konkurranse kan likevel ha noe innvirkning på prisene lokalt, men i mindre grad.

9. Færre bensinstasjoner lokalt

I 1988 hadde Norge 3075 bensinstasjoner rundt om i Norge. I 2015 var tallet halvert til 1580, viser tall fra Norsk Petroleumsinstitutt. Samtidig har bilparken økt med 60 prosent. I 2015 hadde Troms 50 bensinstasjoner. I tillegg er konsolidering av bensinstasjon-kjedene ført til at det også er færre større utsalgskjeder for drivstoff. Alt dette fører til mindre konkurranse, som også kan ha innvirkning på drivstoffprisene lokalt.

10. Inflasjonen gjør sitt

Ifølge bransjeorganisasjonen Drivkraft Norge, så er prisene i realiteten ikke så høye som vi tror, fordi vi glemmer å regne inn ei generell prisstigning i markedet. Så selv om prisene er økt i kroner og øre, så er prisene ikke økt om man regner inn inflasjon – eller verdien på pengene våre.

Inflasjonsjusterer man prisene så er faktisk gjennomsnittlig bensinpris, ifølge Drivkraft Norge, på 1.5 kroner per liter lavere enn i 2012.

Ifølge inflasjonskalkulatoren til smartepenger.no så har den gjennomsnittlige inflasjonen vært på to prosent de ti siste årene. Derfor ville 15 kroner i 2008 blitt til 18 kroner i 2018.

Det er kanskje neppe ei mager trøst om du er pensjonist i Norge, som ifølge Statistisk sentralbyrå har hatt negativ kjøpekraftsutvikling de senere årene.

Kilde: SSB, Global Fuel Prices, motor.no, smartepenger.no, regjeringen.no, E24.no, US Energy information administration, dinside.no, bransjeorganisasjonen Drivkraft Norge, Norsk Petroleumsinstitutt.