En skillerist i trålen revolusjonerte rekefisket tidlig på 90-tallet, ved at den reduserte bifangst av andre fiske- og skalldyrarter med 95 prosent. Nå skal UiT-forskere videreutvikle denne Nordmørsrista, for ytterligere forbedring av reketrålen.

Skillerista brukes i fiskerier over hele verden, og leder 95 prosent av all fisk uskadd ut. Likevel er det et problem at yngel fortsatt kommer inn i reketrålen.

– Det kan ha stor effekt på enkelte fiskebestander, sier forsker ved Norges fiskerihøgskole ved UiT, Roger B. Larsen, til UiTs nettsider.

Vil berge sårbare arter

For høy innblanding av yngel av fisk og reker i trålen har gjort at myndighetene har måttet stoppe rekefisket nord for 62. breddegrad gang etter gang.

VIL LUKE UT YNGEL: Yngel som kommer inn i reketrålen kan skape problemer for fiskebestander.

Flere arter, som uer, snabel-uer, torsk, hyse og blåkveite, har strenge krav når det gjelder innblanding, fordi de er vurdert som sårbare eller truede fiskearter.

Forskerne har nå fått 20 millioner kroner. 10,3 millioner av disse kommer fra Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond, altså er det finansiert av fiskerne selv. De resterende midlene kommer fra Fiskeridirektoratet.

– Dette er et prosjekt som er etterspurt av fiskerinæringa. At rekefisket blir stengt i lange perioder passer dårlig i en tid der man prøver å bygge opp, sier Larsen til iTromsø.

Samarbeider med fiskerne

Larsen forsker på fangstmetodikk, og har bakgrunn som yrkesfisker. Sammen med forskerkolleger jobber han i tett samarbeid med rekefiskere som er ute på havet, og prøver ut nye metoder som kan fungere for å minske yngel i trålen.

Så langt har de blant annet testet ut effektene av LED-lys, ulike vinkler på rista, ulike maskestørrelser i trålposen og å løfte trålen delvis opp fra bunnen, skriver UiT på sine nettsider.

– Fiskerne ligger foran oss forskere i tankegangen fordi de jobber på havet minimum 12 timer om dagen, 7 dager i uka, sier Larsen.

Fangstredskapsforsker: Roger B. Larsen fra Norges fiskerihøgskole.

Til iTromsø presiserer Larsen at de har jobbet med videreutvikling av skillerista i 30 år, men kommet fram til at det de gjorde i 1989 fortsatt er det beste.

– Vi ser nå på andre måter å konstruere teknikken på, med andre materialer eller tilleggsinnretninger, sier han.

Samarbeidet fungerer sånn at fiskerne tester ut forslag, og deretter legger forskerne data bak de ulike metodene.

– Den anbefalte fangst for det nordlige rekefisket ligger på 70.000 tonn, men de siste årene har det bare blitt tatt opp cirka 25.000 tonn, mye på grunn av problemet med bifangst av yngel og økonomien i fisket, sier Larsen.

Sorterer ut små reker

Målet er altså å gjøre rekefisket mer selektivt, både for å luke ut fiskeyngel, men også fordi det er et problem at undermålsreker, altså altfor små reker, blir fanget i trålposen.

Forskerne har allerede dokumentert at undermålsreker som blir sortert ut har gode muligheter for å overleve.

Ifølge Larsen er det stor interesse fra næringens side om å optimalisere rekefisket, grunnet stor etterspørsel etter reker internasjonalt. Han mener at dersom man klarer å utnytte potensialet i Barentshavet fullt ut, er det 1,5 milliarder kroner i førstehåndsverdier der. Det er minst en dobling, kanskje en tredobling, av verdiskapninga i rekefisket i dag.

Forskernes målsettinger er å skape større tilgang til rekefelt som ellers ville vært stengte, minske sorteringsarbeidet om bord, gjøre rekefisket mer ressurs- og miljøvennlig, og skape et lavere energiforbruk per kilo fanget reke.