Det er to år siden Øyvind Høier og to fiskekompiser gikk ut på yttersida av Rebbenesøya for å prøve fiskehellet mot kveita der.
– Jeg bruker å filme under vann mens jeg fisker. Det å kunne se verden under vann er helt spesielt og også meget lærerikt. Turen gjenoppleves på en måte på nytt når jeg kommer hjem etter fisketurene og kan sette meg ned med opptakene, forteller han.
Under fisketuren hadde Høier et Gopro-kamera montert foran silda han brukte som agn. Planen var å fange alt som skjedde bak agnfisken på film.
– Det medfører selvfølgelig en risiko for å miste utstyret, da man raskt kan sette seg fast, men jeg bruker å være forsiktig. Denne gangen gikk det imidlertid galt. Først satte de to kompisene mine seg fast i det vi først trodde var bunnen. Etter noen meter sveiving var jeg også fast. Bom fast.
Mistet kameraet
– Vanligvis klarer jeg i 95 prosent av tilfellene å komme meg løs ved å kjøre tilbake på andre siden av der jeg satte meg fast, men denne gangen gikk det ikke. Jeg skjønte ganske raskt at vi satt fast i et garn eller et gammelt bruk av en eller annen sort, forteller han.
Kamerautstyret hadde en samlet verdi på rundt 5.000 kroner, inkludert undervannshus, minnekort og batteri.
– Det var surt der og da, men skuffelsen ga seg etter hvert og jeg kjøpte meg et nytt kamera, sier Høier.
Fiskeflaks
Tre og en halv måneder senere skjedde det nesten helt utenkelige.
– Jeg og en annen kompis var på nytt ute og fisket etter kveite – også på yttersida, men på et helt annet sted. Vi hadde fisket en god stund da en annen sportsfiskebåt kom til og la seg på et kveitedrift i nærheten.
– Det er ikke så ofte jeg kjører helt bort til folk jeg ikke kjenner, men denne gangen bestemte jeg meg for å hilse på og slå av en prat.
Fiskeren i den andre båten kunne fortelle at han også var ute etter kveite og at hadde fisket en lang økt. Med unntak av to mistede kveiter hadde han ikke fått noe den dagen. Han hadde imidlertid fått noe annet.
– «Jeg fikk på noen rester av et garn med noen jigger i. Jeg fikk også opp et Gopro-kamera. Kjenner du til noen som savner et slikt» spurte han, forteller Høier.
Vanvittig tilfeldighet
– Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Kameraet og bommen det var festet på var like hele. Det hadde grodd litt sjøgress på kamerahuset, men det meste av det lot seg vaske bort.
Kameraet var fullstendig intakt. Det var bare å sette inn et nytt batteri så fungerte som vanlig, ifølge Høier.
– Hva er sjansen for at en kar tilfeldigvis skulle få opp noen garnrester med kameraet mitt i seg, og tilfeldigvis treffe akkurat meg på havet samme dag som han fikk «fangsten»? Det er ikke akkurat små områder der ute. Her var det åpenbart tilfeldigheter av dimensjoner som slo til akkurat denne dagen, sier han.