Sommeren 2018 har vært rekordvarm og det ble notert 40 dager med over 30 grader i landet mot én slik dag i 2017.

Det har også vært historisk lite nedbør, unormalt lite vind og betydelig eksport av norsk vannkraft til utlandet, og til sammen sørget disse faktorene for den høyeste registrerte strømprisen i juli noensinne.

– Vi følger utviklingen av kraftsituasjonen tett, og vurderer fortløpende om det er nødvendig å sette inn tiltak. Det norske kraftsystemet er robust og fleksibelt, og vi er trygge på at folk skal få strøm, selv om vi skjønner at mange er bekymret for de høye kraftprisene, sier konserndirektør Øivind Rue i Statnett.

Underskudd på strøm

Statnett følger situasjonen nøye og er i tett dialog med NVE som ansvarlig myndighet. Det er for tiden et underskudd på rundt 16 TWh i kraftmagasinene, noe som tilsvarer omtrent 12 prosent av det norske forbruket i 2017 melder Statnett.

– Den lave magasinfyllingen bidrar til høye kraftpriser. Vi vurderer flere ulike scenarier, og dersom det blir lite nedbør i tiden som kommer, kan prisene bli høye også utover høsten og vinteren. Dersom situasjonen forverrer seg, har Statnett flere virkemidler vi kan ta i bruk, sier Rue.

Frykter prisøkning på 50 prosent

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight uttalte tidligere i august til Dagens Næringsliv at vi med en tørr høst kan få en økning på strømprisen på 50 prosent til vinteren.

– I januar, februar og mars blir det virkelig spennende. Dersom det ikke kommer nok nedbør i løpet av høsten, så kan produsentene bli tvunget til å spare på vannet. Da kan vi fort få en økning i strømprisen på 50 prosent, til rundt 70 øre per kilowattime, sier han til avisa.