En kveld tidligere i uka, litt over klokka 23, står Simon Haugen (24) og jobber på båten sin som ligger til kai i Oldervik, drøyt fire mil fra sykehuset i Breivika. Samboeren Malin Johansen (26) er hjemme med deres syv måneder gamle sønn Adrian.

– Jeg står der med olje på klær og hender, og så ringer Malin meg og sier at Adrian ikke får puste, forteller Simon.

– Ingenting som hjalp

Simon hoppet i bilen og kjørte hjem så fort han kunne. Der ble han møtt av Malin på trappa med Adrian i armene.

– Han har hatt falsk krupp tidligere, så vi ga ham noen tabletter og sto ute i kald luft med ham på trappa i en halvtimes tid, slik vi har fått beskjed om å gjøre. Det har funka fint tidligere, men denne gangen var det ingenting som hjalp.

Foreldrene syntes at Adrian ble verre, og bestemte seg for å ringe legevakta.

– De sa at vi gjerne måtte komme innom, men de spurte ikke ett eneste spørsmål om ungen, forteller Simon.

– Legen var veldig avvisende

De satte seg i bilen og kjørte mot byen, men syntes Adrian ble mye dårligere.

– Det virka som om han fikk stadig mindre luft. Vi så at gutten gispa etter luft, og fikk ikke øyekontakt med ham. Derfor ringte vi 113, sier Simon.

De fikk veiledning mens de kjørte, og ble møtt av en ambulanse på Tønsvik. De tok Adrian og Malin om bord, og Simon kjørte etter ambulansen inn til Breivika. Da de kom til legevakta, reagerte de på hvordan de ble møtt av legen som var på jobb.

– Vi hadde så vidt kommet oss inn døra før legen hadde bestemt seg for at ungen vår var helt frisk, sier Simon, og legger til at ambulansepersonellet påpekte at Adrian var slapp, og at de ikke hadde fått øyekontakt med ham i bilen.

– Jeg synes legen var veldig avvisende. Det var som om han ikke ville høre på dem, og ikke ville han høre på oss heller.

– Fikk ingen informasjon

En sykepleier ga Adrian behandling med et forstøverapparat, som brukes til å puste inn lungemedisiner, i dette tilfellet adrenalin, ifølge Simon.

– De holdt ham nede og tvang på ham maska, og da han begynte å blø neseblod så sa jeg at nå får dere faen meg stoppe. Men de bare fortsatte, og sa at pusten hans ville komme tilbake.

Da behandlingen var ferdig, ble hele familien satt på et venterom.

– Der satt vi tårevåte og venta i godt over én time, sier Simon.

Malin forteller at noe av det verste med ventetiden var ikke å vite hva som feilet Adrian.

– Vi fikk ingen informasjon fra legen, og han prøvde heller ikke å berolige oss, sier hun.

– Jeg synes det er viktig at de også tar vare på foreldrene i en slik situasjon. Man kan ikke sette folk inn på et rom i over én time uten å spørre hvordan det går med dem eller med ungen. Det var ingen andre på legevakta mens vi satt der, så det kunne ikke ha kosta dem mye å stikke hodet innom og høre hvordan det gikk, sier Malin.

Skal klage

Torsdag tok foreldrene med seg Adrian til fastlegen i sentrum. Der ble han undersøkt, og deretter henvist videre til barneavdelingen for videre undersøkelser. Nå skal familien rette en formell klage mot legevakta.

– Vi har vært på legevakta før og blitt ivaretatt på en fantastisk måte. Den legen må ha hatt en veldig dårlig dag på jobb, men slik kan man uansett ikke møte folk, avslutter Simon.

Legevakta: – Slik skal det ikke være

Avdelingsleder ved legevakta, Stian Fet, har ikke mottatt en formell klage på familiens besøk på legevakta tirsdag kveld, og understreker at han kun kan kommentere saken på generelt grunnlag på grunn av taushetsplikt.

– Som leder vil jeg likevel gjerne få si at det er veldig beklagelig at de opplever å ha blitt møtt på denne måten. Slik skal det ikke være, og vi ønsker gjerne dialog med familien. Vi setter pris på å få tilbakemelding, og tar det med oss videre for å bli bedre, sier Fet.

Flere klager på kommunikasjon

Fet forteller at det over hele landet kommer mange klagesaker som handler om kommunikasjon.

– Ofte dreier det seg om pasienter som føler at de ikke blir sett, eller utydelig kommunikasjon som gjør at man misforstår. Slike klagesaker handler ofte om mellommenneskelige relasjoner som ikke blir gode nok i møte med legevakt eller helsevesen for øvrig, sier han.