Helse Nord må få et styre som forstår universitetssykehusets rolle

Kampen om et prestisjefullt behandlingssenter ledet til historier om trusler og bråk. Vi var tre sykehusledere som trakk oss. Denne gangen vil jeg være først ut med min historie.

KREVER STYRETS AVGANG: Tidligere UNN-direktør Tor Ingebrigtsen  Foto: Line Lind Roksøy

nyheter

I dag legger Helse Nord frem granskingsrapporten som skal gi svar på hva som faktisk skjedde. Der avdekkes det blant annet brudd på helseforetaksloven og brudd på god lederpraksis.

Bakgrunnen for konflikten handlet om hva som er det beste hjertemedisinske tilbudet til alle innbyggerne i Nord-Norge.

HER PRESENTERES RAPPORTEN - SE VIDEO

I spesialisthelsetjenesten er det to styringsnivåer under ministeren. De regionale helseforetakene (RHF) er sykehuseiere, mens sykehusene drives av underliggende helseforetak (HF). Prinsippene for eierstyring er ellers som i andre statlige foretak.

Revisorfirmaet PwC som nå har gransket prosessen som førte til at styreleder, nestleder og undertegnede som adm. direktør for UNN gikk av i februar. Rapporten fastslår at styret har arbeidsgiveransvaret for direktøren, også i helseforetak. Men det klarte ikke UNNs eier, det regionale helseforetaket Helse Nord RHF, å forholde seg til.

Helse Nords styre behandlet tre ganger en personalsak unntatt offentlighet i perioden desember 2017 til februar 2018. PwC-rapporten viser at saken gjaldt meg. Den ble behandlet uten at jeg som arbeidstaker eller UNNs styreleder som min arbeidsgiver ble orientert. Saken kulminerte med at adm. direktør Lars Vorland i Helse Nord sa opp UNNs direktør gjennom media da han 8. februar sa til Avisa Nordland at «Hvis det hadde vært en av mine direktører, ville han måttet gå på dagen».

PwC konkluderer med at Helse Nords styre og direktør brøt både forvaltningsloven og helseforetaksloven på en rekke punkter gjennom sin lemfeldige omgang med taushetsbelagte personalopplysninger og prinsippene for eierstyring.

Bakgrunnen for saken var faglig og strategisk uenighet mellom Helse Nord som eier og UNN som Nord-Norges fremste helsefaglige kompetansemiljø om behandling av hjerteinfarkt. Spørsmålet var om PCI, en avansert metode for åpning av tette kransårer i hjertet, skulle desentraliseres fra Tromsø til Bodø.

Saken startet høsten 2016 med en aksjon iverksatt i samarbeid mellom hjerteleger ved Nordlandssykehuset og administrativ og politisk ledelse i Bodø kommune. Ordføreren i mobiliserte sine 43 kolleger i Nordland.

Mediehusene i fylket fulgte opp og publiserte feilaktige historier om pasienter som døde under transport til Tromsø, og om overdødelighet etter hjerteinfarkt i Nordland. Aksjonen ble gjennomført lenge før fakta i saken var ferdig utredet fra Helse Nord.

Administrasjonen i Helse Nord fremmet saken for styret i november 2016, med forslag om å etablere PCI i Bodø, og dermed splitte tilbudet ved UNN i to små enheter. Ledelsen og fagmiljøene ved UNN påviste mangler ved utredningen. Styret måtte utsette saken gang på gang. Det utviklet seg en politisert konflikt mellom Finnmark og Troms på ene siden, og Nordland og Helse Nords administrasjon i Bodø på den andre siden.

UNN tilbakeviste feilaktige påstander om kvalitetssvikt i behandlingstilbudet, og dokumenterte etter hvert at nordlendingene hadde landets beste overlevelse etter hjerteinfarkt. Men det hjalp ikke.

Helse Nord-direktør Lars Vorland var fanget i det politiske spinnet i Nordland. Rasjonelle faglige og økonomiske prioriteringskriterier ble satt til side. Vorland endret begrunnelsen for innstillingen hver gang saken ble forsøkt fremmet for styret. Det som først ble forklart som et kostnadseffektivt tiltak med dokumentert helsegevinst, endte i den siste styresaken som et kostbart tiltak som kun skulle føre til økt opplevelse av trygghet og likeverd i Bodø.

I denne situasjonen følte jeg som UNN-direktør et ansvar for å si ifra til styret i Helse Nord om at man risikerte å fatte et vedtak som ikke bare medførte unyttig pengebruk, men også risiko for sammenbrudd i et lite og sårbart spesialistmiljø i Tromsø, og dermed risiko for svikt i et livsviktig tilbud for landsdelen.

Helse Nords daværende styreleder Marianne Telle var åpenbart også i tvil, og inviterte meg til en samtale. Den ble gjennomført på telefon. Dessverre misforsto Telle meg. Hun følge seg truet. Det var aldri min mening og jeg har beklaget. Det er også grunn til å beklage at oppmerksomheten ble flyttet bort fra saken, og over på min person. Det synes dessverre å ha medført at det ble fattet en dårlig beslutning etter en saksbehandling der styrets oppmerksomhet var rettet mot meg, og ikke mot den viktige PCI-saken.

Det viktigste som står igjen etter PwCs gransking er likevel at styret og direktøren i Helse Nord satte alle prinsipper om eierstyring til side for å tvinge sin vilje igjennom. Det var ulovlig, og ødeleggende for tilliten til Helse Nord i Troms og Finnmark. Saken er nok en påminning om hvor viktig ryddig eierstyring er, og om at dette krever høy kompetanse i styrene.

Nå må tilliten gjenopprettes. Et nytt og mer kompetent styre må på plass, og det nye styret må sikre at Helse Nords har en ledelse som forstår at de fremste helsefaglige miljøene i regionen befinner seg på UNN, og lytter til disse i viktige fagsaker.