Reportasjen:

Kjemper mot vindmøller

Avtalene ble gjort for lenge siden. Millionerstatning står klar på konto. Nå kjemper to siidaer om hvem som skal få pengene og makta i reinbeitedistriktet.

KJEMPER FORTSATT: Til tross for at 45 kilometer med veier nå strekker seg over det tidligere kalvingsområdet for den sørlige siidaen på Kvaløya, kjemper Reiulf og Risten Turi Aleksandersen ennå mot vindmøllene som er på vei. 

– Jeg pleier å si at jeg har 60 års erfaring med trakassering og rasisme. Jeg tåler en hel del

Reineier Per Kitti.
nyheter

Det er lenge siden reindrifta sa «ja» til utbyggerne, og ja til erstatningsbeløpet som følger med, når vinden som suser over snaufjellet sør på Kvaløya skal høstes.

REPORTASJEN VAR OPPRINNELIG PÅ TRYKK I OKTOBER 2018.

En dag for snart 20 år siden gjorde Jonny Sørensen, vindkraftutvikler fra Andersdalen, og Per Kitti, reineier på Kvaløya, en avtale: Sørensen skulle få bygge ut landsdelens største vindmøllepark på de gamle kalvingsområdene til den sørlige delen av reinbeitedistriktet på Kvaløya. Til gjengjeld skulle både grunneiere og reindrifta kompenseres.

Tilgangen til både den nye vindmølleparken og driftsgjerdene til den sørlige siidaen på Kvaløya er via Sjøtun i Kattfjorden – i tidligere uberørt natur.  

 

Symbolsk ble den første pilotmølla satt opp og oppkalt etter den legendariske samekvinnen som hadde driftet distriktet en gang. «Margrethe Kitti 1» brant imidlertid ned og markerte starten på en konfliktfylt tid for realiseringen av vindmølleparken.

Nå strekker et 45 kilometer langt veinett seg mellom knausene på Kvitfjell og Raudfjell. 67 vindmøller skal etableres sammen med tilhørende driftsbygninger. I 2019 skal vindmølleparken stå klar og produsere strøm tilsvarende behovet til hele Tromsø kommune.


Reportasjen:

Vindmølleparken må betale ut millioner til reindrifta, grunneiere og kommunen

Stephan Klepsland, som leder etableringen av Nordlys vindmøllepark over Kvitfjell og Raudfjell sør på Kvaløya, mener ringvirkningene i forbindelse med utbyggingen av kraftanlegget er store.

 

Kalvingsområde

VIDERE UTBYGGING: Risten Turi Aleksandersen og mannens hennes Reiulf har satt opp driftsgjerder for sin flokk rett i nærheten av en uutbygd del av vindmølleparken, som fortsatt tilhører Jonny Sørensen, den opprinnelige gründeren for prosjektet. De håper denne delen ikke vil bli bygd opp. 

I 2015 flyttet en ny reineierfamilie inn i området og etablerte seg tett opp mot den nye vindmølleparken ovenfor Sjøtun i Kattfjorden.

Risten Turi Aleksandersen og hennes mann Reiulf har i fem år jobbet fånyttes mot etableringen av de totalt 67 vindmøller i det som skulle ha vært siidaens kalvingsområde. De driver det som kalles en siida, eller en reindriftsenhet, som i sum utgjør distriktet. På Kvaløya reinbeitedistrikt er det to siida-andeler.

Ekteparet tok iTromsø med på befaring inn i vindmølleparken en formiddag i september.

– Vi fikk overtatt denne andelen av reinbeitedistriktet på Sør-Kvaløya av Elsa Kåsa Granath, forteller Turi Aleksandersen.

Per Kitti og Elsa Granath er søskenbarn, og Turi Aleksandersen hadde tatt over den sørlige siidaen i distriktet mens Per Kitti har holdt til på den nordlige delen av reinbeitedistriktet.

– Per Kitti mente det var feil at vi skulle komme inn, han ville nok ha områdene for seg selv, forteller Risten Turi Aleksandersen.


Millionerstatning til reindriften og grunneiere

Reinbeitedistriktet og tre grunneiere får til sammen 2.380.000 kroner i erstatning for bygging av Langsundforbindelsen.

 

Siida vs. siida

Per Kitti valgte å gå til rettssak mot staten for å unngå at Turi Aleksandersen-familien kom inn i reinbeitedistriktet i 2015. Han mente, slik reindriftsloven også sier, at en eventuell overgang skal skje over tre år sammen med den som driver reindrifta i området.

KAMP OM DISTRIKTET: Ifølge Per Kitti, som eier den nordlige siidaen på Kvaløya, så står kampen nå om hvem som skal kontrollere reinbeitedistriktet på Kvaløya og dermed få utbetalt de store erstatningssummene som står på vent. 

 

Selv om disse kriteriene objektivt var brutt, mente aktor i saken, som gikk for Nord-Troms tingrett i september 2015, at dette måtte sees bort ifra da det ikke hadde vært drift i det aktuelle området dette gjaldt. Både denne rettssaken og den påfølgende ankesaken tapte Per Kitti.

Da Aleksandersen-familien kom inn, hadde Per Kitti samdrift med Elsa Granath – og det var i praksis han som forvaltet siidaandelen til Granath på hennes vegne. Utfordringen for Kitti var at mange av reinene var felles og derfor umerket.

– Det var i realiteten ingen drift her da vi kom inn, så det sier seg selv at det ikke var mulig å få til en overgang etter lovens krav, sier Risten Turi Aleksandersen.

Tingretten og lagmannsretten ga staten medhold, og familien Turi Aleksandersen fikk ta over siida-andelen til Elsa Granath.

Så startet jobben med å stoppe vindmølleparken.

To siidaer av samme sak

Da familien hadde overtatt siidaen, fikk de etter hvert oversikt over omfanget av avtaler Per Kitti hadde gjort, på vegne av reinbeitedistriktet, med utbyggerne av den store vindmølleparken. Disse avtalene tilsa at store erstatningsbeløp skulle betales ut til beitedistriktet.

FØLER SEG PRESSET UT: Reindriftseier Per Kitti sier han føler seg forsøkt presset ut av reinbeitedistriktet. 

 

For selve inngrepene på Kvitfjell og Raudfjell er erstatningsbeløpet kommet opp i totalt 6,1 millioner kroner (se egen sak her). I tillegg var det fremforhandlet en avtale med alpinsenteret i Håkøybotn der reinbeitedistriktet skal få utbetalt 1,5 millioner kroner i kompensasjon for tap av beiteareal.

– Det var Per Kitti og Johnny Sørensen som hadde gjort disse avtalene, og vi mener det i utgangspunktet uansett var feil å gjøre dette på vegne av hele reindrifta. Det er en utfordring å kjempe mot avtaler som er gjort tidligere, forteller Risten Turi Aleksandersen.

Hun mener Per Kitti hadde gjort avtalen for å sikre inntekter utover sin egen reindrift, som ikke var intensiv på den sida av øya før den nye reineierfamilien kom til området i 2015.

Før jul i 2017 innkalte Risten Turi Aleksandersen til årsmøte i reinbeitedistriktet, som ifølge henne ikke hadde vært fungerende før hun kom. Per Kitti valgte å ikke delta på årsmøtet, og Risten Turi Aleksandersen ble derfor valgt som leder av reinbeitedistriktet våren 2018.

Per Kitti har i etterkant kritisert dette møtet på det sterkeste. Han mener han hadde gitt beskjed om at han ikke hadde anledning til å møte. Turi Aleksandersen benekter å ha hørt noe fra han.

Trakassering og rasisme

Nesten hele livet har Per Kitti (69) drevet med reindrift på Kvaløya. I år etter år har han stått i konflikt med fastboende og deres manglende forståelse for reinsdyr som beiter på hageplantene. iTromsø møtte han på slakterianlegget hans i Finnvikdalen, på eiet over til Skulsfjord.

– Jag eller gjerd inn, utbryter Kitti om problematikken mens han fyrer opp en rullings.

KASTET SOM LEDER: Før jul i fjor ble Per Kitti kastet som leder for Kvaløya reinbeitedistrikt og erstattet med leder av den sørlige siidaen, Risten Turi Aleksandersen. 

 

Han har i tillegg stått i konflikt med utbyggere som tar stadig større jafs av det allerede sparsommelige reinbeitearealet på øya. Siidaen har derfor måtte tilpasse seg inngrepene. Han mener det er lettere enn å kjempe imot en stadig voksende by.

– Jeg pleier å si at jeg har 60 års erfaring med trakassering og rasisme. Jeg tåler en hel del, sier Kitti.

Ifølge Per Kitti visste Risten Turi Aleksandersen og mannen Reiulf godt om erstatningen som lå og ventet om vindmølleparken ble en realitet.

– Det er bare løgn og bedrag at de ikke ante om etableringen av kraftanlegget. Jeg viste dem jo selv testmøllen som sto ovenfor Sjøtun, forteller Kitti.

Ifølge ham har både overtakelsen av distriktsstyret og kampen de fører mot utbyggerne sin bakgrunn i de store erstatningene som venter reindrifta.

– Jeg antar de har sett nytte i erstatningene som distriktet har krav på og ønsker å være med på kalaset, mener Kitti.

Ifølge Risten Turi Aleksandersen kjente familien til at Kvitfjell skulle utbygges med vindmøller, men hun mener at Raudfjell-utbyggingen, som den gang var i ankebehandling, hadde vært en reell sjanse å få stoppet.

– Vi mener også at den siidaen som lider størst belastning med inngrepet, også bør få tilkjent beløpet da det skal brukes til avbøtende tiltak, sier Turi Aleksandersen.

Kritiserer driftsformen

Kitti mener det store problemet er driftsformen den sørlige siidaen har valgt, som ikke er tilpasset topografien og beitegrunnlaget på Kvaløya.

– De har en fremmed driftsform for disse traktene. Det er galskap å skulle holde flokken samlet på den måten de gjør. Det er ikke beitegrunnlag nok. Da må de fores året rundt, mener Kitti.

Den særegne driftsformen har Turi Aleksandersen tatt med seg fra Kautokeino. Den baserer seg på å holde flokkene samlet for å unngå at flokker blander seg i terrenget rundt. Fordelen er at reinflokken ikke sprer seg over større arealer, men utfordringen er at beitepresset blir større på mindre områder.

RIVINGSORDRE: Reindriftsgjerdet som den sørlige siidaen har satt opp ovenfor Sjøtun. 

 

Turi Aleksandersen fremholder at fordelen med driftsformen er at man har mer kontroll på dyrene og unngår konflikt med fastboende om beiting i hagene og innmark.

– Hadde jeg hatt noen til å betale foringen min gjennom vinteren, så skulle jeg også vurdert å holde hele flokken samlet gjennom vinteren, sier Kitti og sikter til en avtale som blant annet omhandler betaling for vinterforing under anleggsperioden, som Turi-Aleksandersen har fått i stand med utbyggerne av vindmølleparken.

Reintellingskonflikt

Ifølge Per Kitti var det Risten Turi Aleksandersen som fikk reindriftsforvaltningen til å gjennomføre tvangstelling av reinen i distriktet. Han mener dette er et ledd i å presse han ut av distriktet.

Reintellingen viste at distriktet ikke hadde flere enn de 600 dyrene som er makstallet for reinbeitedistriktet, men tellingen avdekket at distriktet hadde umerkede kalver. Merkingen er ifølge Kitti både svært kostbar og arbeidskrevende.

– Det er jo nettopp dette som er problematisk når det etableres flere familier innad i ett reinbeitedistrikt. Det har vært helt vanlig at vi har hatt umerket rein, for jeg og Else drev jo flokken sammen, sier Kitti.

Det er i reindriftsmiljøet knyttet usikkerhet til hvem som skal ta over Per Kittis nordlige siida.

Millioner i potten

Ifølge familien Turi Aleksandersen byr anleggsvirksomheten på store problemer for siidaen. 

 

Risten Turi Aleksandersen og mannen Reiulf har forståelse for tanken om at det kunne vært like greit for reindrifta å forlate den sørlige siidaen til fordel for utbyggere og hyttebyggingen – og heller akseptere en kompensasjon.

– Men om vi gir vi opp slike arealer, så gir vi samtidig opp på vegne av det samiske samfunnet. Vi bryr oss ikke om erstatningene, vi ønsker bare å drive tradisjonell reindrift. Vår kultur er knyttet sterkt opp til landarealene. Selger vi oss ut, så mister vi samtidig arealer for fremtidig generasjoner – arealer som våre familier er satt til å forvalte på vegne av den samiske folket og kulturen, sier Risten Turi Aleksandersen.


Tvinges til å slakte flere hundre reinsdyr før nyttår

Staten tvinger reindriftsutøver Jovsset Ánte Sara (26) til å slakte ned flokken sin innen årsskiftet til tross for at rettssaken ikke er avsluttet. Torsdag ettermiddag holder flere organisasjoner i Tromsø støttemarkering for Sara.