Lønnsforskjellene i Norge fortsetter å øke

Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. Økningen er klart større for offentlig ansatte enn for privatansatte.
nyheter

– Gruppene med høyest lønn har hatt en sterkere lønnsutvikling enn de med lavere lønn. Størst avvik er det mellom bunn og topp, sier seniorrådgiver Knut Håkon Grini i SSB til Dagsavisen.

De siste 20 årene har avstanden mellom de høyeste og laveste lønningene blitt betraktelig større, viser tall fra byrået.

En person med jobb i laveste lønnsgruppe må i snitt jobbe i nesten fire måneder for å tjene like mye som en gjennomsnittsperson i den høyeste lønnsgruppen gjør på én måned, viser analysen.

I 1997 var månedslønnen til de ti prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de ti prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere er tilsvarende forhold 3,8, som gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.

Mye av utviklingen skyldes at de som tjener mest, drar fra resten.

– Når lønnsforskjellen i samfunnet øker mye, skyldes det først og fremst at de ti prosent som tjener best i samfunnet drar i fra de øvrige 90 prosent, sier forsker hos SSB, Rolf Aaberge, til forskning.no.

Lønnsgapet er størst i privat sektor, men det er i offentlig sektor at ulikheten har økt raskest. Det skyldes både at ulikheten var lavere i offentlig sektor i utgangspunktet, og at staten tilpasser seg det øvrige markedet, ifølge Grini.

– Her spiller nok økte lederlønninger i det offentlige en viktig rolle, sier Aaberge til nettstedet, før han legger til:

– For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig.