Slik vil Sparebanken ta tak i plastgranulat-problemet

Sparebanken Nord-Norge skal bruke ti millioner kroner på å bekjempe plastforurensing i nord.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

nyheter

Det skriver banken i en pressemelding mandag.

En stor del av potten går til fotballklubber som vil redusere andelen plastkorn på avveie fra nordnorske kunstgress. Miljødirektoratet sier det er mulig å redusere dette utslippet med hele 98 prosent.

– Vi kan klare det når vi jobber i lag, og det er en viktig jobb! Norske miljømyndigheter anslår at plastgranulat fra kunstgressbanene er den nest største kilden til utslipp av mikroplast i Norge, sier konserndirektør Petter Høiseth i Sparebanken Nord-Norge i en pressemelding.

Nå inviterer Norges Fotballforbund og Sparebanken Nord-Norge alle nordnorske fotballklubber og kommuner til en plan i tre steg for mindre plastutslipp fra kunstgressbanene i nord.

Flere tiltak

Første steg er kurs på ulike steder i Nord-Norge for å vise hvilke tiltak som virker for å holde plastgranulatet på kunstgresset. Øverst på lista står en fysisk barriere rundt banen og snødeponi.

Et annet tiltak er å hindre at kornene følger med vann fra banen. Da blir kummer og filter viktige verktøy. For å sørge for at spillere ikke tar med seg granulat fra banen, anbefaler Norges Fotballforbund og Miljødirektoratet også rister og renseområder for klær og sko.

– Vi tror disse kursene vil ha stor verdi for de lokale fotballklubbene, fordi vi vil vise hvordan de på den beste måten kan møte regelverket som nok kommer på dette området i løpet av neste år, sier anleggskonsulent Geirfinn Kvalheim i Norges Fotballforbund i en pressemelding.

Søke støtte

Etter de innledende seminarene får hver enkelt fotballklubb eller kommune som eier og drifter en kunstgressbane, tilbud om en lokal kartlegging. Der vil Norges Fotballforbund vise hvilke tiltak de anbefaler på den enkelte bane, og anslå kostnaden.

– Tiltakene vil koste penger, men det fine er at klubbene kan søke om støtte fra Samfunnsløftet til å gjennomføre disse tiltakene. Da får vi ting til å skje i lag, sier Høiseth.