Lise (55) vil ha hundehåret ditt: – En helt vanvittig respons

Lise «StrikkeLise» Skarheim er i gang med et noe uvanlig strikkeprosjekt.

TURVENNER: Skarheim kaller den finske lapphunden, Toivo, til bestevenninna for sin an andre bestevenn. Her er de på tur sammen ved en tidligere anledning.  Foto: Privat

nyheter

Skarheim kaller seg bare for StrikkeLise. Det står til og med på postkassen hennes på Tomasjord, etter at hun flytta tilbake til Tromsø tidligere i høst. Hun forteller at hun sjeldent er å finne uten strikkepinner i hendene og har strikketøy med seg uansett hvor hun drar.

På jakt etter nye strikke-utfordringer og på den perfekte gaven til bestevenninnen som også heter Lise, kom Skarheim på idéen om å strikke gensere av hundehår.

– Jeg kan ikke ha hund der jeg bor, men er så heldig at jeg bor like ved bestevennen min som har en finsk lapphund som heter Toivo. Han får jeg låne og lufte så ofte jeg ønsker, og det er pels overalt når han røyter så da kom jeg på idéen. Så nå samler Lise alt av håret Toivo røyter til meg, men det er ikke nok, forteller den strikke- og hundeglade tromsødama.

Vakte oppsikt

Planen er å strikke to gensere, en til venninna og en til seg selv. Hun har regnet seg fram til at hun trenger rundt en kilo hundehår per genser, og leker med tanken om å strikke matchende luer og votter om det blir nok garn.

Onsdag ettermiddag la hun ut et innlegg på den populære Facebook-gruppen «Hjelp til nesten alt mulig i Tromsø» hvor hun spurte om noen hadde hundehår å gi eller selge henne. Responsen var overraskende positiv.

– Det kom så mye svar og det var så mange som sa de skulle samle hundehår og sende det til meg. Det var rett og slett en helt vanvittig respons, så jeg ble helt overgitt. Mange har også sendt meg meldinger privat med tilbud om å sende og sanke hår til meg, og det var også en kvinne som tok kontakt som ville ha tilbakemelding på hvordan prosjektet ender som vurderte å prøve seg på det samme selv, sier Skarheim.

God «ullhund»

STRIKKELISE: Lise Skarheim (55) foretrekker til vanlig alpakka garn, men er nå på jakt etter en ny strikkeutfordring.  Foto: Privat

 

For at pelsen skal fungere som garn, er det spesielt raser som Berner Sennen, St Bernhard, Pyreneer og andre hunder med god underull som er aktuelle for prosjektet.

– Det hjelper lite med hår fra en Boxer, ler Skarheim, og fortsetter:

– Det er primært utehunder som har tykk ull under pelsen som duger til dette. Det hjelper ikke at pelsen til hunden bare er myk og god.

Leter etter ei god, gammeldags husmor

Hvis alle tilbudene er reelle, har Skarheim kanskje allerede sikret seg nok hår til genserne. Utfordringen nå ligger i å finne noen som kan hjelpe henne med å trylle alt hundehåret om til garn.

– Jeg kunne sikkert lært meg å gjøre det selv via nettet, men jeg mangler utstyret. Det er masse arbeid å gjøre håret om til garn. Det må karres, spinnes, vaskes og prepareres. Jeg gjør det jeg kan selv, men håper inderlig at det finnes ei god, gammeldags husmor på landet som kan hjelp meg. Det er helt sikkert noen som både kan håndverket og som er like spent på om dette går som meg, sier Skarheim.

Lukt?

Siden det er begrenset med folk som har prøvd dette før, er Skarheim veldig usikker på hvordan resultatet blir.

– Jeg har ikke peiling! Jeg strikker som sagt mye og vet dette lar seg gjøre, men ser at noen kommenterer at det klør veldig og lukter våt hund når det blir vått. Jeg tror det bare er fordi man har preparert ulla for dårlig. Jeg registrerer også at andre har blandet litt saueull inn i garnet for et bedre resultat, sier Skarheim.

– For sånn 7-8 år siden var det et innslag på TV-en om en dame som hadde gjort det samme, så jeg er ikke den første som prøver meg.

Spent

Skarheim er veldig klar over at noen vil synes prosjektet hennes er merkelig og sier at det har kommet noen unødvendige kommentarer, men 55-åringen står fast ved sin visjon om å strikke genser til bestevennen sin.

– Vi har vært bestevenner siden vi var 14 år, og har alltid hengt i hop vi to. I løpet av livets gang har vi begge flytta mye rundt og har ikke fått vært så mye sammen som tidligere, men nå er vi nesten naboer og da får jeg vært masse sammen med både henne og Toivo, sier Skarheim, og avslutter:

– Folk får bare mobbe meg om de synes det jeg holder på med virker rart, det gjør meg ingenting. Jeg synes det er en omtenksom og fin gave, og er utrolig spent på om jeg får dette til.