Forskningsmiljø ved UiT innvilget 50 millioner kroner

Norges forskningsråd har innvilget 50 millioner kroner til institutt for samfunnsmedisin ved UiT.

Høy kakeføring: – Dette er en gledens dag og en anerkjennelse av den kompetansen vi har på epidemiologi og folkehelse, sier fungerende instituttleder ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM), Vinjar Fønnebø. (f.v.) Kristin B. Borch, Inger Njølstad og Vinjar Fønnebø.  Foto: Thomas Schanche

nyheter

Det skriver UiT i en pressemelding. Pengestøtten skal bidra til å finansiere forskningsprosjektet «Healthy choices and the social gradient». Prosjektet tar sikte på å lære mer om de sosiale ulikhetene i folkehelsen, men et delprosjekt vil ha fokus spesielt på studenthelse.

– Forskningen på studenter og unge voksne har vært preget av lav svarprosent, samtidig som at enkelte av funnene har vært urovekkende. Vi har derfor vært i kontakt med ledelsen ved Universitetet, Studentsamskipnaden og Studentparlamentet om lage en ny undersøkelse om studentenes generelle helsesituasjon, sier førsteamanuensis ved institutt for samfunnsmedisin, Kristin B. Borch i pressemeldingen.

Sosiale ulikheter

Forskningsprosjektet mottok 50 av totalt 137 millioner kroner som forskningsrådet deler ut til miljøstøtter på folkehelseforskning, og prosjektet søker å forske på sosiale ulikheter.

– I Norge har alle i prinsippet like rettigheter på helsetjenester. Men vi ser likevel at det er ulikheter blant befolkningsgrupper når man sammenligner blant annet levealder, BMI, prosentandel av røykere og tilfeller av hjerte- og karsykdommer og kreft. Inntekts- og utdanningsnivå er en av flere faktorer som medvirker til ulikheter. Og ulikhetene bare øker, kommenterer prosjektleder Inger Njølstad i pressemeldingen.

Flere delprosjekter

Prosjektet vil bestå av en rekke delprosjekter, eksempelvis studenthelse, og en av delprosjektene vil også forske på hvordan forskningsformidling når fram i befolkningen.

– Vi ser at det er høyere andel røykere blant folk med lav utdanning. Kan det være slik at informasjon til befolkningen oppfattes ulikt i ulike grupper av befolkningen? Videre kan vi kanskje bruke andre kanaler for å formidle resultater fra forskning, sier Njølstad i pressemeldingen.

For å undersøke de sosiale ulikhetene i folkehelsen vil de sammenligne store mengder data.

– Prosjektet skal bruke folkehelseundersøkelser som SAMINOR, Tromsøundersøkelsen og Kvinner og kreft – og sammenstille dem med nasjonale helseregistre for å lære mer om de sosiale ulikhetene i folkehelsen, heter det i pressemeldingen.

Involverer studentene

For å få gode data til delprosjektet om studenthelse, ønsker de å involvere studentene i så stor grad som mulig.

– Fra planleggingsstadiet til gjennomføring skal vi ha med studentene. Det er viktig at de føler eierskap til prosjektet og at det er viktig for studenthelsen. Vi ønsker å rekruttere studentforskere og inkludere dette i undervisningen. Det blir en læringsprosess for alle – der studentene skal få god innsikt i forskningsmetode og forskningskritikk.

Mange studenter sliter med psykisk helse, noe tidligere undersøkelser, som SHOT-undersøkelsen, har vist. Det nye forskningsprosjektet skal hjelpe med å identifisere hva det er som ligger bak den sviktende psykiske helsen til mange av studentene.

– Er det studiesituasjonen mange sliter med? Virker ikke velferdstiltakene for studenter som de skal? Vi håper å få gode svar slik at tiltakene kan bli mer målrettede, sier Borch.