Hvorfor fryser du når det er fire grader ute på høsten, mens samme temperatur kjennes varm på våren?

En amerikansk ekspert mener svaret ligger i tilpasning. Ved UiT rister imidlertid professor emeritus James Mercer på hodet av forklaringen.

  Foto: Ronald Johansen

nyheter

Har du noen gang, under flere lag med ullklær, lurt på hvorfor du fryser sånn på høsten, mens de første vårdagene, med akkurat samme temperaturer, oppleves som varme og deilige? Da har kanskje John Castellani, fysiolog og kuldeekspert ved United States Army Research Institute of Evironmental Medicine i Massachusetts, svaret.

– Vi får en slags respons over tid gjennom vinteren som gjør at noen få varme grader i februar kjennes helt himmelsk, mens samme temperatur på denne tida av året kjennes guffent og kaldt, sier han til New York Times.

Flere faktorer spiller inn

Mens enkelte eksperter mener opplevelsen av kulde og varme i hovedsak er psykologisk, mener Castellani at det handler om fysiologisk tilpasning til kulden.

Som de fleste har erfart, kan opplevelsen av temperatur variere betraktelig mellom ulike mennesker. Mens noen vil åpne vinduet for å lufte når det blir mer enn 22 grader i stua, kryper andre under pleddet. Det kan ofte fører til krangel om termostaten på panelovnen eller temperaturen på varmepumpa.

LES OGSÅ: Slik unngår du å få mus i hus når kulda setter inn

Det er flere forklaringer på hvorfor det er slik. Studier viser at større mennesker mister kroppsvarme raskere når det er kaldt enn mindre mennesker, fordi de har et større flateareal å miste varmen på. Folk med mer isolerende fett under huden mister mindre varme. Og for eldre er det vanskeligere å regulere kroppsvarmen når det er kaldt.

Responsen endres over tid

Psykologiske faktorer kan også spille inn. Det kan adferd også: Vi er nemlig eksperter på å begrense kuldeeksponeringen vi utsettes for.

Når vi utsettes for kulde, oppdager sensorer, kalt termoreseptorer, i huden endringen og gir beskjed til hypotalamusen, et lite område i mellomhjernen som blant annet kontrollerer kroppens temperatur.

Faller kroppstemperaturen under det normale, trekker blodårene i kroppens periferi, som hender, føtter og hud, seg sammen, og det varme blodet føres inn til kjernen av kroppen og de vitale organene.

– Når huden registrerer kulde, er første respons å beskytte innsiden, sier Castellani.

Over tid endrer responsen seg, ifølge forskeren. Urfolk i Arktis, så vel som i ørkenene i Australia og Afrika, har svakere kulderesponser enn grupper som ikke er like utsatt for kulde. Det samme ser man blant yrkesgrupper som utsettes for kulde, dog i mer begrenset omfang.

– Tilpasser oss kulden

Dette mener Castellani forklarer hvorfor en person opplever fire grader på høsten som mye kaldere enn på våren. Han viser til at kinnene våre for eksempel utsettes for kald luft gjennom hele vinteren, noe som fører til at blodårene ikke trekker seg like mye sammen etter en stund.

– Vi har tilpasset det området til kulden, og siden huden er litt varmere, føles det også varmere, sier han.

LES OGSÅ: Er bilen din klar for kulda?

Varmeadapsjon i Norge

Ekspert på termisk fysiologi i mennesker og dyr ved UiT, professor emeritus James Mercer, stiller seg imidlertid skeptisk til forklaringen.

– Den typen tilpasning krever at man utsettes for kulde over mye lengre tid enn det vi utsettes for i løpet av en vinterdag i Norge. Vi snakker både dag og natt. Her i Norge tilbringer vi store deler av vinteren innendørs, sier han.

Mercer, som opprinnelig er fra Irland, forteller at Norge er et veldig rikt land med høy husstandard og høyt strømforbruk.

– Sammenligner man hus i Tromsø og Dublin, er temperaturen inne her mye høyere. Når jeg får besøk fra Irland synes de det er altfor varmt. Jeg har rett og slett blitt varmeadaptert i dette landet. Når jeg drar tilbake til Irland, synes jeg det er fryktelig kaldt. Dette har med langtidsadapsjon å gjøre. Det er tilvenning over tid, sier han og ler.

– Alt er relativt

Han mener grunnen til at man opplever temperaturen på høsten, vinteren og våren forskjellig, hovedsakelig har med hva man har opplevd i forveien å gjøre, uten at det nødvendigvis dreier seg om fysiologisk tilpasning.

– Jeg var på Svalbard på vinteren en gang. Det var 30 minusgrader ute, men så slo været om og temperaturen steg til fem minusgrader. Det føltes ut som jeg var på Kanariøyene. Det samme skjer når du hopper ut i et svømmebasseng og vannet først kjennes kaldt, men blir etter kort tid behagelig å oppholde seg i, sier han, og fortsetter:

– Temperatur er veldig relativt. Får du ei varmeplate i hendene som holder fire grader etter å ha vært ute i minus 20 grader, vil den kjennes veldig varm. Får du den i hendene på en varm sommerdag, vil den imidlertid oppleves som kald.

En annen faktor Mercer trekker fram, er bekledning.

– Jeg tipper at de fleste er lettere kledd om høsten enn om vinteren og tidlig på våren. Det vil også påvirke hvordan temperaturen oppleves, sier han.

LES OGSÅ: De har pusset opp alpinanlegget for millioner, men én ting mangler

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

nyheter