iTromsø brøt god presseskikk

Pressens faglige utvalg (PFU) uttaler:
nyheter

Klagen gjelder flere artikler i iTromsø om en politiker fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) som var anklaget for seksuell trakassering. Mannen ble navngitt i artiklene.

Klager er den omtalte politikeren. Han mener det har vært umulig å forsvare seg mot den kritiske omtalen og at det ikke var berettiget å identifisere ham. Klager påpeker at det er forhold som strekker seg tilbake i tid, og han mener hverken hans rolle eller de påståtte handlingene kan forsvare identifiseringen. Videre mener klager at iTromsø ikke ga ham tilstrekkelig samtidig imøtegåelse. Klager opplyser at han kategorisk har avvist påstandene om seksuell trakassering, og han mener det burde kommet frem i alle publiseringene. Klager mener iTromsø har fungert som et mikronstativ for varslerne og at avisen ikke har tatt hensyn til sentral informasjon som han har gitt redaksjonen. Videre mener klager at iTromsø har vært omtankeløs, og at avisen burde opplyst at en av journalistene som har dekket saken, har bakgrunn fra AUF og Arbeiderpartiet.

iTromsø avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener det var riktig å identifisere klager, og viser til at klager var nestleder i FpU og folkevalgt i Harstad kommune. Videre mener iTromsø at avisen har strukket seg langt for å gi klager samtidig imøtegåelse. Redaksjonen har forsøkt å kontakte klager hver gang kraftige beskyldninger er blitt publisert, opplyser avisen. iTromsø mener å ha et godt og bredt kildegrunnlag for artiklene og kan ikke se at vesentlige opplysninger er utelatt. Slik iTromsø ser det, har avisen tatt hensyn til klager og har blant annet unngått store bilder av ham på forsiden. Avisen mener det ikke var nødvendig å opplyse om sin journalists tidligere politiske bakgrunn, og viser til at journalisten sluttet i politikken i 2015.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at klager opplever dekningen som en stor belastning, men påpeker samtidig at iTromsø var i sin fulle rett til å omtale saken. Utvalget understreker at pressen i noen tilfeller ikke kommer utenom å påføre enkeltpersoner belastning hvis offentligheten skal opplyses om alvorlige forhold av allmenn interesse.

Det er imidlertid avgjørende at pressen følger de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten (VVP). VVP punkt 4.7 ber mediene være varsomme med å identifisere personer i forbindelse med klanderverdige forhold. Identifisering skal ikke gjøres for å straffe den omtalte, men må være begrunnet i lesernes behov for å vite hvem det gjelder.

Klagesaken som PFU skal vurdere, gjelder en sentral ungdomspolitiker som ble anklaget for seksuell trakassering. Politikeren var nestleder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) i Harstad kommune. PFU påpeker at personer som besitter folkevalgte verv og har posisjoner i politikken, må akseptere et sterkere kritisk søkelys enn mange andre. Det allmenne informasjonsbehovet er ofte stort i saker som omhandler politikere, nettopp fordi deres verv avhenger av tillit fra velgerne. PFU merker seg at iTromsø identifiserte på et tidlig stadium i saken, men sett i lys av klagers politiske rolle, mener PFU at identifiseringen var berettiget.

Klager mener iTromsø burde opplyst at journalisten som skrev flesteparten av artiklene, tidligere var aktiv i AUF og Arbeiderpartiet. Utvalget har forståelse for at det kan oppleves urimelig å bli utsatt for kritisk journalistikk av en som var politisk motstander for litt mer enn to år siden. Slik PFU ser det, var likevel ikke iTromsø presseetisk forpliktet til å opplyse om journalistens bakgrunn, jf. punkt 2.3, om bakenforliggende forhold. Journalisten hadde ingen dobbeltrolle da artiklene ble publisert.

Et sentralt spørsmål i denne klagesaken er hvorvidt klager er gitt tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, jf. VVP punkt 4.14, som sier at personer som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå faktiske opplysninger. I iTromsøs dekning ble klager utsatt for beskyldninger om seksuell trakassering av jenter i partiet. PFU understreker at klager hadde krav på å få imøtegå dette. Utvalget merker seg at iTromsø har forsøkt å få klager i tale en rekke ganger, og at klager også har uttalt seg i flere av artiklene.

Utvalget minner imidlertid om at kravet om samtidig imøtegåelse ikke bare er til for å sikre enkeltpersoners mulighet til å forsvare seg, men også for å gjøre allmennheten bedre opplyst. Punkt 4.14 må ofte sees i sammenheng med punkt 3.2, om kildebredde, fordi den anklagede parts svar gjerne vil være en viktig kilde for redaksjonen. Utvalget påpeker at klagers syn ikke kom frem i enkelte av artiklene, til tross for at beskyldningene og angrepene mot ham var svært sterke. PFU mener avisen kunne ha vist til klagers tidligere svar i disse tilfellene, for å sikre kildebredden, jf. punkt 3.2.

PFU reagerer videre på konstaterende språkbruk som ble brukt i en kommentartikkel, hvor avisen ikke tok forbehold, men slo fast at anklagene var riktige. Takhøyden skal være stor på meningsplass, men Vær Varsom-plakaten gjelder like mye for meningsjournalistikk som nyhetsjournalistikk. Slik utvalget ser det, burde iTromsø unngått å publisere opplysninger som det ikke var dekning for. Utvalget viser til VVP punkt 3.2, om opplysningskontroll.

iTromsø har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. desember 2018

Alf Bjarne Johnsen, Stein Bjøntegård, Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim