Får 24 millioner kroner til se på hvordan lakseoppdrett påvirker ville torskestammer

Forskningsrådet bevilger 24 millioner kroner til å kartlegge hvordan lakseoppdrett påvirker torsken.

Tre fjorder. I forbindelse med kartleggingsprosjektet skal det gjøres en del arbeid i tre fjorder i Finnmark.  Foto: VIDAR BJØRKLI

nyheter

Mange er bekymret for om lakseoppdrett kan ha negative effekter på fisk og andre organismer i fjordene. Det gjelder ikke minst i Nord-Norge, der det er forventet at oppdrettsvirksomheten vil øke etter innføringen av nye reguleringsmekanismer skriver Folkebladet.

Økt kunnskap om de økologiske effektene av lakseoppdrett vil være viktig for framtidig forvaltning av kystområdene, inkludert eventuelt grønt lys for vekst i havbruksnæringen.


Tromsø kommune sier nei til all oppdrett utenfor lukkede anlegg

Kommunestyret vedtok onsdag å si nei til nye åpne oppdrettsanlegg i kommunen.

 

Forskningsrådet har nå bevilget 24 millioner kroner til prosjektet "Effekter av lakseoppdrett på atlantisk torsk" med Pål Arne Bjørn ved Havforskningsinstituttet som prosjektleder.

– Vi skal se på hvordan lakseoppdrett påvirker ville torskestammer, og hvor store effektene er på torsken i nordnorske fjorder, sier havforsker Pål Arne Bjørn i en pressemelding.


 

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik sier at prosjektet er viktig.

– Det vil gi oss klare fakta om hvordan torsken påvirkes av oppdrett. Vi trenger kunnskap for å kunne legge til for en bærekraftig vekst i oppdrett og sterke bestander av kysttorsk, sier Nesvik.


Fiskeriministeren refser Tromsø-politikernes oppdretts-nei

Fiskeriministeren mener Tromsø kommune sender et negativt signal til oppdrettsnæringa ved å kreve alle nye anlegg skal være lukket.

 

Tre fjorder

I prosjektet skal forskerne bruke ulike undersøkelser og metoder for å studere om og i hvor stor grad lakseoppdrett påvirker ville torskestammer. Blant annet vil de undersøke om lakseoppdrett fører til forandringer i torskens vandringsmønster, om det påvirker rekruttering av kysttorsk, om det påvirker hva torsken spiser og om det betyr noe for vekst- og modningsmønster og om det fører til endringer i bunndyrsamfunn og hvordan det igjen påvirker torsken i fjorden.


Veterinær reagerer på oppdrettsnæringens ordbruk om død laks

Hvert år dør over 50 millioner oppdrettslaks i merdene før de blir slaktet.

 

En del av arbeidet vil gjøres i tre fjorder i Finnmark med ulik status. I Frakfjorden er det planlagt å sette i gang oppdrett i 2021, mens det allerede er oppdrettsanlegg i Bergsfjorden.

Kjerringfjorden er uten oppdrettsanlegg og vil være referansefjord for undersøkelsene. De tre fjordene skal studeres over fem år for å sammenligne forholdene mellom fjorder med og uten lakseoppdrett, og se på mulige endringer som følge av lakseoppdrett.


Slik jakter de rømt oppdrettslaks i fylkets vassdrag

Med harpun, snorkel og dykkemaske gjør de elvene svært så utrygge for rømt oppdrettslaks.

 

Bredt samarbeid

Forskerne ved Havforskningsinstituttet skal i prosjektet samarbeide med forskere ved NINA, Universitetet i Oslo, UiT – Norges arktiske universitet og Norges Geologiske Undersøkelse. I tillegg deltar forskere fra institusjoner i New Zealand og Spania.

– Dette prosjektet er et eksempel på at Forskningsrådet kan mobilisere ulike forskningsmiljøer til felles innsats for å skaffe fram kunnskap om et komplekst tema, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.

– For at forvaltningen skal kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger, er det viktig at vi hever kunnskapsnivået, også på områder hvor aktørene er uenige, påpeker Røttingen.


Rekedøden har nådd Tromsø: – Vi leter etter nye fangstfelt

Både fiskere og selgere frykter færre, dyrere og dårligere reker i byens ferskvaredisker.

 

Utlysningen var et samarbeid mellom de tematiske programmene MARINFORSK og HAVBRUK i Forskningsrådet. I tillegg har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) styrket utlysningen slik at det til sammen er bevilget 24 millioner kroner fra Forskningsrådet til prosjektet.

Institusjonene bak prosjektet stiller i tillegg med betydelig egenfinansiering slik at prosjektet har et samlet budsjett på vel 40 millioner kroner fordelt på fem år.