Nå blir det nye samiske og kvenske stedsnavn i Tromsø

Formannskapet vedtok å godkjenne 19 nye samiske navn på grender, bydeler og områder i Tromsø, samt et helt nytt kvensk navn på Tromsø.

Tromsø rådhus på Samefolkets dag.   Foto: Knut Jenssen

nyheter

Debatten har vært høylydt etter at det ble fremmet sak om å gi områder i Tromsø samiske navn.


Debatt:

«Tromsø har aldri vært en samisk by»

17. januar informeres innbyggerne i Tromsø gjennom iTromsø at 19 grender, bygder og bydeler i kommunen har fått navn på samisk. Her skal det også skiltes på samisk, hvis saksbehandlerne i kommunen får det som de vil, skriver Høyres Bodil Ridderseth Larsen.

 

I avisa iTromsø fremmet blant annet Høyres Bodil Ridderseth Larsen skarp kritikk mot planene,  og hun fikk blant annet motbør fra Miljøpartiets Barbara Vögele.

Debatten fortsatte

I tirsdagens formannskapsmøte fortsatte debatten.

Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe tok til store deler avstand fra uttalelsene som ble fremmet av hans partikollega Larsen.

- Saken er uproblematisk, den er godt forberedt og den er i henhold til avtalen kommunen har inngått med Sametinget. I henhold til grunnloven har vi plikt til å støtte opp under samisk språk noe jeg synes er veldig bra, sa han.

Frp mot forslaget

Han ville også avdramatisere konsekvensene av forslaget.


Debatt:

«Tragisk om samisk i Tromsø»

Bodil Ridderseth Larsen fra Høyre skriver i et innlegg i iTromsø 20. januar at det er «tragisk» at steder i Tromsø skal få samiske navn. Sjeldent har ordet tragisk blitt mer misbrukt, skriver Barbara Vögele, førstekandidat for Tromsø MDG.

 

- Det er ikke snakk om å skilte på samisk, det er snakk om å etablere samiske stedsnavn som skal brukes av kartverket, sa han.

Fremskrittspartiets Anni Skogman mente imidlertid ikke at saken var så bagatellmessig som Bøe ville ha det til.

- Jeg skal si ting som mange mener, men som mange ikke tør å si ettersom man blir beskylt for å være rasistisk eller samehater. Men jeg er ikke skuddredd, og mener at dette ikke er et godt forslag. Det er snakk om å konstruere samiske navn som ikke eksisterer, sier hun.

Ifølge Skogman baserer viljen å etablere samiske navn seg på viljen til å gjøre opp for urett som ble gjort mot samene tidligere.

- Skjønner ikke hvor frykten kommer fra

- Man retter ikke opp dårlig samvittighet ved å gi områder samiske navn, sier hun.

Skogman fikk motbør fra blant andre SVs Pål Julius Skogholt.


Kommentar:

Tromsø Høyres sameproblem

Tromsø Høyre må ta et oppgjør med holdninger til samiske spørsmål internt i egne rekker, skriver politisk redaktør Martin Lægland.

 

- Jeg skjønner ikke hvor denne frykten for det samiske kommer fra. Det er ingen som vil være tvunget til å gå i kofte i Storgata og joike de nye navnene, påpeker han.

Han viser til den historiske tradisjonen som ligger bak mange av de samiske stedsnavnene.

- Tromsøysund kommune var en av landets største samekommuner i den store folketellingen i 1930, sier han.

Jens Ingvald Olsen fra Rødt pekte på at nye områder som etableres i kommunen får norske navn. Han mente at det å gi områder samiske navn er like legitimt.


Nå får disse stedene nye samiske og kvenske navn

19 grender, bygder og bydeler pluss selve byen Tromsø skal nå få samiske og kvenske navn.

 

Venstres Morten Skandfer sa at kommunen har ansvar for å støtte bruken av samiske navn.

- Samisk er et truet språk. Tromsø er blitt Norges største samekommune etter Oslo, om man regner antall medlemmer i sametingsmantallet. Det betyr at vi har et spesielt ansvar i å styrke det, sa han.

Sår fra valgkampen 2011

Arbeiderpartiets Marta Hofsøy mente at grunnen til at debatten ble så skarp, var fordi flere har debatten rundt samisk i valgkampen 2011 friskt i minne.

- Sårene etter fornorskingspolitikken er ikke grodd. Det er kunstig når Frp sier at de ikke er "skuddredde" og Høyre sier at det ikke er en viktig sak, sa hun.