Fått en skyhøy strømregning den siste tiden? Dette er grunnen

Og sånn blir prisene den kommende tiden.

I 2018 brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere.  Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

nyheter

Interesseorganisasjonen Energi Norge har prøvd å finne svar på flere av de vanligste spørsmålene om de rekordhøye strømprisene vi opplever i disse dager:

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor.

Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen.


Varsler høyere strømpriser fra nyttår

Til tross for at Ishavskraft varsler kundene om høyere strømpriser fra 1. januar 2019, tror de det bare blir kortvarig prisoppgang.

 

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?

Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander.

I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det påvirker norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.


Slik gjør du strømregningen mindre

Her er Ishavskraft tre beste strømsparingstips.

 

Hvordan blir strømprisene utover vinteren? 

Månedskontraktene for februar-april ligger rundt 55 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter priser på samme nivå som nå. Prisene vil påvirkes av blant annet nedbør, vindkraftproduksjon og utetemperatur (forbruk) de kommende månedene.

Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Betaler vi like mye i avgifter som for selve strømmen?

Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms.


Høyeste strømpriser på sju år i andre kvartal

Strømprisen for husholdninger i andre kvartal var 35 prosent høyere enn samme periode i fjor. Ikke siden 2011 har strømprisene vært like høye.

 

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?

Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser.

Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.


Tørken kan gi oss 30 prosent dyrere strøm

Strømprisene i Norge kan øke 30 prosent i andre halvår i år, viser nye prognoser. Det kan gi norske strømkunder en ekstraregning på over 4.000 kroner.

 

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?

Kraften sendes over landegrensene etter hvor etterspørselen er størst. Hittil i 2019 har vi importert mer strøm enn vi har eksportert, og i 2018 eksporterte vi fem TWh mindre enn året før. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv.

Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.


Datatilsynet skeptisk til digitale strømmålere

I løpet av året vil 1,4 millioner strømkunder få byttet ut sin gamle strømmåler med en ny og digital måler. Datatilsynet frykter for personvernet.

 

 Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge? 

I januar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre noe under 60 prosent, mens det normale for årstiden er 63 prosent. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen.

Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.