Debatt:

Roper vi på værulven?

I mediene snakkes det ofte om å spare «krigstypene» til krigen bryter løs for alvor. Noe å tenke på i disse tider med mye vær, skriver Stenulf Henriksen, ansvarlig redaktør i Folkebladet.

VÆRULVER: Roper vi «ulv, ulv, ulv» med alle de store bokstavene, det store antall værsaker og dramatikken vi skaper?, skriver Folkeblad-redaktør Steinulf Henriksen i denne lørdagskommentaren.  Foto: FOLKEBLADET OG BJØRN GODAL - NTB/SCANPIX

nyheter

At nordmenn er hinsides opptatt av vær, for ikke snakke om uvær, hersker det ingen tvil om. At norske medier er hinsides opptatt av vær, er det heller ingen grunn til å tvile på — men det er fordi vær-mansen er så hinsides opptatt av vær...!

Denne uka fikk vi et væromslag. Etter en kuldeperiode ble det plutselig mildvær, sludd og regn. Og vind. Meteorologene sendte ut OBS-varsel, og dermed braket det løs.


Uværet i Nordland forårsaket skader for flere titall millioner

Stormen har herjet i Nordland og det er blitt store skader i fylket. En molo er påført ødeleggelser for flere titalls millioner kroner, sier ordføreren i Bø.

 

Ved 16-tiden torsdag sjekket jeg nettavisene. VG.no hadde fire saker om været. Folkebladet.no ble knust i søla og hadde bare tre. Vær-rekorden over alle rekorder hadde imidlertid Nordlys.no: Av 40 saker på fronten av nettsida handlet 15 om regnvær og vind i nord denne ettermiddagen.

Og det er selvsagt en grunn til at det hagler med værsaker i norske medier: De stormleses. Har du en god værsak, gjerne kombinert med en dramatisk hendelse — for eksempel et ras fra et hustak som treffer en bil, eller kanskje en mobilvideo av en postbil som sklir i grøfta, har du garantert en klikk-kuling uten like. For ikke å snakke om ei livesending på nett-tv av typen «Se veggen av snø som kommer mot oss». Klikk, klikk, klikk. Og klikk gir inntekter.


29 dyr måtte nødslaktes etter at vinden tok fjøstak

Kraftig vind rev med seg takplater fra et fjøs på Sortland i Vesterålen. 29 av dyrene i fjøset måtte nødslaktes.

 

Men så litt alvor; Selvfølgelig skal meteorologene sende ut OBS-varsel og advare. Og selvsagt skal mediene omtale at store snømengder er på vei, at det blir et brått væromslag, at det blir glatte veier, at det blir kraftig vind — og ikke minst at det blir rasfare.

Det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag; Å opplyse og advare folk, slik at de kan ta sine forholdsregler; måke tak, kjøre forsiktig eller unngå å kjøre, sikre båten og løse gjenstander, og holde seg unna fjellet og rasfarlige områder.

Men de kritiske spørsmål vi må stille oss selv er: Roper vi «ulv, ulv, ulv» med alle de store bokstavene, det store antall værsaker og dramatikken vi skaper? Hva skjer når det virkelig smeller? I mediene snakkes det ofte om å spare «krigstypene» til krigen bryter løs for alvor. Noe å tenke på i disse tider med mye vær.


Høytrykksvakta jobber på spreng: – Torsdag formiddag braket det løs

Høytrykksvakta i Tromsø har hatt det usedvanlig travelt siden regnværet kom torsdag.

 

Men vi kan også skyte litt på meteorologene midt i denne haglskuren av selvkritikk: De har endret sin retorikk de siste årene, både de som opptrer på TV og de som uttaler seg til mediene. OBS-varsel, hvem hadde hørt om det for noen år siden? Og ikke minst; Polart lavtrykk? Er ikke det egentlig en god gammeldags snyeling?

Det høres bare mye mer dramatisk ut; «Et polart lavtrykk nærmer seg kysten av Troms». Det er nesten som å motta en alarm om å søke ly i nærmeste hus eller hule.


 

Det er mye vær i Norge, og hvis vi ikke har noe å snakke om, så snakker vi om været. Men dette er slett ikke noe norsk fenomen. I USA har de i årevis hatt egne TV-kanaler som bare sender vær. Når det er «bad weather» for kanalene betyr det vindstille, oppholdsvær og helt grei temperatur.

Da må man finne på noe. Som han gjorde, den desperate live-reporteren som stilte seg opp ved en gigantisk vifte for å få vind-lyd i mikrofonen. Mens bildene i bakgrunnen viste flatt hav og fornøyde solbadende amerikanere.

Forskerne sier det er mer vær nå enn før, og mer skal det bli. Joda, klimaendringer som påvirker været er det vel snart bare Donald (tegneseriefiguren og presidenten) som fornekter. Men værgudene skal vite at det var vær før i tida også. «Det har vorre verre vær i verret enn det herre» kan bekreftes fra yttersida av Senja, der både båt, bruk, hus og folk har blitt blåst på havet mer enn en gang.


 

Selv kan jeg huske en 1. nyttårsdags morgen på tidlig 70-tall da vi ble sendt ut på snømåking. Det hadde lavet ned minst to meter snø om natta, kanskje bortimot tre. Eller kanskje husker jeg det sånn fordi jeg bare var 1,30 meter høg? Men innih.... mye snø, ja!

Men jeg kan ikke minnes at vi fikk noe OBS-varsel eller melding om polart lavtrykk på nyttårsaften.