Nesten halvparten stemte blått ved UiT – men kun én av ti studenter brukte stemmeretten

Under årets studentparlamentsvalg ved UiT, fikk Moderat liste 48,7 prosent av stemmene.

VALG: Siden torsdag i forrige uke har studentene ved UiT hatt mulighet til å stemme under studentparlamentsvalget. Kun én av ti valgte imidlertid å benytte seg av stemmeretten. Foto: Ronald Johansen 

nyheter

I år kjempet tre grupperinger om makta i UiT-studentenes øverste demokratiske organ: Moderat liste, Sosialdemokratisk liste og nykommeren Grønn liste.


Ap-politikeren Maren (22) blir sjefredaktør

Den ferske redaktøren bedyrer at studentavisa ikke skal bli noen partiavis for Ap.

 

19 av parlamentets 25 representanter velges i listevalg, mens de øvrige seks er forbeholdt egne valg på hovedcampusene utenfor Tromsø.

Siden 26. februar og fram til klokken 12.00 onsdag har alle semesterregistrerte studenter hatt mulighet til å avgi sin stemme i listevalget.

Klokken 14.00 var valgresultatet klart: I listevalget mistet de borgerlige i Moderat liste flertallet i parlamentet, men fikk fremdeles 48,7 prosent av stemmene. Det er 7,7 prosent færre stemmer enn i fjor. Sosialdemokratene hadde ei oppslutning på 31,9 prosent, mens de grønne fikk 18,4 prosent av stemmene.


Øker semesteravgiften ved UiT

Studentparlamentet ved UiT har vedtatt å øke semesteravgiften fra 550 til 620 kroner.


Lav deltakelse

Det betyr at de moderate får ni representanter i parlamentet, mens sosialdemokratene og de grønne får henholdsvis seks og fire.

Valgene i Alta og Narvik er ennå ikke avklart, men i Harstad er det valgt to representanter til parlamentet. Begge står på Moderat liste der og er valgt inn på det lokale campustinget. Altså har de borgerlige per dags dato et knapt flertall med 11 representanter i Studentparlamentet.

I år benyttet 10,78 prosent av UiT-studentene stemmeretten, mens 11,08 prosent stemte ved parlamentsvalget i fjor.

- At deltakelsen går ned, er en trend man ser over hele landet. Studentene er en masse som har veldig mange forskjellige interesser. Det vi jobber mest med går akkurat på campusen til UiT, og det er nok noen som føler at det ikke treffer dem. Det er i tillegg vanskelig å ha en universalnøkkel som når alle studentene. Vi har studenter i Harstad, Alta og Longyearbyen. Det er ikke sånn at vi kan sende ei fellesmelding som når og engasjerer alle, sier leder for studentparlamentet, Daniel Hansen Masvik (Moderat liste).

Parlamentslederen skuffet

- Hva tenker du om at deltakelsen har gått ned fra i fjor?

- Vi har jobbet mye med å få opp deltakelsen, så jeg er litt skuffet. Jeg skulle gjerne sett at den var høyere. Det er ikke godt nok med 10,8 prosent, men det er heller ikke sensasjonelt dårlig. Ved UiO og Oslo Met har deltakelsen falt ytterligere, og ligger nå på rundt åtte prosent.

- Har parlamentet som demokratisk institusjon utspilt sin rolle?

- Nei. Å mene det blir helt feil. Vi gjør utrolig mye viktig arbeid, men det er utfordrende å kommunisere det ut til studentene. I tillegg ser man ikke resultatenene umiddelbart: I universitetssystemet tar ting tid, det er ikke bare å knipse med fingerene for å få ting gjort. I år har vi for eksempel fått gjennomslag for økt kapasitet hos rådgivningstjenesten til samskipnaden, og da spesielt på det som går på psykisk helse. Det er noe alle studentene kommer til å merke, svarer Masvik.

Det nye parlamentet konstitueres 9. mai, der de også skal velge et arbeidsutvalg, samt studentrepresentanter til Universitetsstyret og styret i Samskipnaden.