Kreftrammede på UNN overøst med nye DAB-radioer

Linn Pedersen Haugseth (33) etterlyste radioer på UNNS kreftavdeling. Det fikk tidligere senterleder ved Nerstranda til å starte en innsamling. Nå har avdelinga fått 24 radioer og 27 hodetelefoner.

OVERVELDET: Solveig Worum (til venstre) og Linn Pedersen Haugseth står bak gavebordet med radioer som er gitt til kreftavdelinga.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter

I flere år har kreftsyke Haugseth og flere andre pasienter og ansatte etterspurt en DAB-radio på kurrommet og isolatene på kreftsengeposten til UNN – uten resultat.

Det vil si helt til gode hjelpere i Tromsø åpnet hjertene og lommeboka. Nå står et tyvetalls nye DAB-radioer og 27 hodetelefoner klare til fordeling. Mye takket være oppmerksomheten Haugseth fikk da hun stilte opp i en nyhetssak i iTromsø for halvannen uke siden, men også på grunn av et tilfeldig møte.


Kreftsyke Linn (33) får ikke høre på radio: – Stillheten man møter her inne kan oppleves som skummel

Småbarnsmor Linn Pedersen Haugseth (33) har kreft for tredje gang. I flere år har hun og flere andre pasienter og ansatte etterspurt en DAB-radio på kur-rommet og isolatene på kreft sengepost – uten resultat.

 

Møttes i døra på sykehuset

Solveig Worum var på vei inn på UNN for cellegiftbehandling. Hun la også merke til hvor stille det var på avdelinga. På vei ut av UNN traff hun tilfeldigvis på Haugseth.

– Jeg traff på Linn forrige tirsdag, og kom til å tenke på situasjonen med at det manglet radioer. Jeg bestemte meg for å bruke litt av nettverket fra tiden som senterleder, i et forsøk på å skaffe til veie noen DAB-radioer, forteller Worum, som ledet Nerstranda kjøpesenter i vel 20 år.

Hun postet et innlegg på Facebook der hun ba folk om hjelp. Responsen på Worums innlegg ga resultat.

– En anonym giver kjøpte ti radioer. Elkjøp ga oss ti radioer, NRK ga oss tre radioer og en privatperson ga oss én radio. Jekta sponset avdelingen med 20 hodetelefoner. I tillegg fikk vi samlet inn over 5.000 kroner som blant annet har gått til å kjøpe inn en mikrobølgeovn for avdelingen, samt noen flasker med vin, forteller en takknemlig Worum.

Nyfunnet energi

Solveig Worum har båret sin egen sykdom samtidig som hun har administrert innsamlingen. Hun fikk tilbakefall i fjor sommer etter ett år som erklært kreftfri. I slutten av januar i år ble hun veldig dårlig.

– Men jeg kviknet skikkelig til for vel en uke siden. Slik fikk jeg energi til å gå i gang med innsamlingen da jeg traff på Linn i døra forrige tirsdag. Jeg finner glede i å gjøre noe for andre. Det gir mye energi og jeg føler meg bedre enn på lenge, sier en smilende Worum.


20.000 bøssebærere klare for Kreftforeningens aksjon

Mandag 11. mars starter Kreftforeningens årlige bøsseaksjon. Over 20.000 bøssebærere deltar, og det skal samles inn penger til kreftformene som få overlever.

 

– Jeg ble rørt

Worum og Haugset var til stede tirsdag formiddag da splitter nye DAB-radioer, hodetelefoner, mikrobølgeovn, en kake og noen gode flasker vin til en samlet verdi på over 30.000 kroner ble overrakt kreftavdelinga på UNN.

– Jeg ble så rørt da jeg så alt som var samlet inn. Dette synes jeg er helt fantastisk. Det gjør noe med hverdagen til oss som er her inne, sier Haugseth.

Kreftsyke på UNN er på ulike avdelinger. Kombinert med nye radioer til Vardesenteret som arbeider med kreftrammede og pårørende, vil det i løpet av ett år være flere tusen som får nyte godt av gavene.

NÅR MANGE: DAB-radioene plasseres blant annet ut hos stråleterapien og Vardesenteret. De kommer flere tusen til gode i løpet av et år. Sjefsterapeut Janne Heidi Tunstad (til venstre) og Merethe Hennie Karlsen, senterleder ved Vardesenteret.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

 

– Jeg er helt satt ut av givergleden – at folk har bidratt. Det er lett å se at pleierne også er glade for gavene, i tillegg til oss pasienter, sier Haugseth.

Hun viser til egen situasjon, og at det ikke er så enkelt å «bare bruke telefonen» for underholdning mens man får behandling.

– Jeg må for eksempel ha mine cellegiftkurer over 24 timer. Det er lenge å henge fast i posen. Folk kan ha sine egne telefoner, men for meg som ønsker å være sosial, stenger det folk ute. Etter hvert i mine kurer har jeg ikke sjans å trykke på telefonen. Det blir for mye stimuli og man blir fort sliten, beskriver Haugseth.