60 år siden det dramatiske forliset:

«Hans Hedtoft» ble Danmarks «Titanic»

En radiooperatører på Grønland fanger opp «Vi synker nå» fra det danske skipet som gikk på et isfjell. Og så ble det stille.

JOMFRUTUREN: Her forlater MS «Hans Hedtoft» havna i København og legger ut på sin jomfrureise til Grønland 7. januar 1959. Turen med det «usynkelige» skipet endte i tragedie og kostet 95 personer livet i de kalde farvannene.  Foto: M/S Museet for Søfart

nyheter

MS «Hans Hedtoft» ble bygget som passasjer- og lasteskip, og overlevert fra Frederikshavn Værft & Tørdok 17. desember 1958 for helårlig seiling i isvann mellom Danmark og Grønland, blant annet med forsterket stevn, dobbeltbunn og syv vanntette skott. Skipets dimensjoner var: 82,65 x 14,17 x 6,43 meter, og det var utrustet med hovedmotor B & W sekssylindret dieselmotor på 2900 hestekrefter, og hadde en servicefart på 14 knop.

Skipet som var spesialbygget og nærmest ikke kunne synke, ble en tragisk katastrofe for Danmark, bosettingene på Grønland og Kongelige Grønlandske Handelskompani

Skipet startet på sin første seiling den 7. januar 1959, altså for litt over 60 år siden. Turen fra København gikk helt etter planen, og overfarten til Grønland og Julianehåb gikk på rekordtid. Skipet anløp flere steder på Grønland før avreisen til Danmark fra Julianehåb.

Utropt til å være synkefritt

En ny æra i første etappe av helårsseilingen var gjennomført. 19. januar 1959 skulle returen til Danmark begynne, men først etter at skipet hadde vært innom flere steder. En hadde ikke tatt spesielt høyde for ishindringene en kunne påtreffe på seilingsruten. Skipet var jo utropt til å være synkefritt i sin konstruksjon, selv om det var advart mot farene ruten kunne medføre vinterstid, med is, isfjell og mørketid. Spesielt gjaldt dette i uværsområdet de måtte passere ved Kap Farvel.

«Hans Hedtoft» hadde et mannskap på 40 menn og kvinner, samt 55 passasjerer på denne turen. Det var 19 kvinner og seks barn om bord, som skulle hjem til Danmark etter ulike opphold på Grønland. Totalt var de dermed 95 personer om bord.

29. januar begynte seilingen tilbake til Danmark og alt var vel om bord. 30. januar sendte skipet ut melding om drivis og at de seilte i ti til tolv knop. Vinden hadde økt og sikten var redusert til én nautisk mil (1852 meter). Like før hadde amerikansk værvarsling sendt ut et stormvarsel for området skipet befant seg sør for Kap Farvel.

INNVENDIG: Maskinrommet om bord «Hans Hedtoft».  Foto: M/S Museet for Søfart

 

«Skipet tar inn vann og maskinrommet fylles»

Samme dag klokken 13:56 mottok værstasjonen i Prins Christians Sund et nødanrop fra «Hans Hedtoft» der det ble meldt om en kollisjon med et isfjell 20 nautiske mil (cirka 37 kilometer) sør for Kap Farvel. Posisjonen 59,5 grader nord og 43 grader vest. Den tyske tråleren «Johannes Kruss» befant seg om lag 25 nautiske mil øst for stedet. Klokken 14:41 sender «Hans Hedtoft» ut en ny nødmelding: «Skipet tar inn vann og maskinrommet fylles».

Klokken 15:04 oppnås en radiokontakt mellom skipet og den tyske tråleren. «Hans Hedtoft» sender ut peilesignaler som tråleren fanger opp og de setter kurs mot havaristen. Uværet har økt kraftig, og «Hans Hedtoft» lå tungt i vannet og kjempet en håpløs kamp. Om bord ble det diskutert om hjelpen kunne komme tidsnok.

Kapteinen om bord «Hans Hedtoft» beordret klokken 15:15 en ny melding om at skipet var i ferd med å synke. Fra den tyske tråleren lød svaret at de var på vei mot oppgitt posisjon med ti knops fart. Tråleren har klart en vanskelig oppgave, de skal selv være oppmerksom på is og isfjell, samt høy sjøgang.

REDNINGSAKSJON: Den tyske tråleren «Johannes Kruss» la ut for å hjelpe havaristen. 

 

«Vi synker nå»

Alt av mannskap om bord ble satt på en redningsoperasjon med å speide utover havet. 95 personer er i den ytterste fare og hvert minutt teller.

I uværet falt to mann over bord fra tråleren, men ble reddet på mirakuløst vis. Klokken 16:41 ba kapteinen på «Hans Hedtoft» den tyske trålerkapteinen om å sende opp nødraketter. Men på grunn av været ble de ikke observert.

Om bord stoppet alle maskiner og skipet ble mørklagt. En kan anta at situasjonen var fortvilet. Tråleren ankom etter hvert oppgitt posisjon, men fant ingenting. Klokken 17:45 kom det melding fra Grønland om at fly var på vingene for å søke, og om bord kunne det høres flydur. Tråleren ba samtidig skipet om nytt peilesignal, men mottok ingenting. Det oppgis at radiooperatører på Grønland mener at de fanger opp «Vi synker nå». Det ble lett etter mulige overlevende i flere uker, fra båter og fly, uten resultat. Intet ble funnet.

Med seg i forliset fulgte kirkebøker fra alle Grønlands sogn. Kirkebøkene skulle arkiveres i Danmark, de uerstattelige opplysningene om personers fødsel og død, giftermål og slektskap gikk tapt. Vinterseilasen fra Danmark til Grønland ble en ufattelig tragedie.

En livbøye drev i land på Island ni måneder etter forliset. Den henger nå i Frelserens Kirke i Qaqortoq. Det har vært lett etter vraket i flere år, men uten resultat.

VRAKGODS: En redningsbøye som fløt i land på Island er en av få spor som er funnet fra båten. 

 

Gikk på isfjell som «Titanic»

Personlig kan jeg minnes at mine foreldre satt ved radioen, og forsøkte å følge nyhetsmeldingene som NRK brakte ut etter hvert som tiden gikk. Ellers var samtaleemne rundt det tragiske forliset at et skip av denne typen og klassen kunne forsvinne helt sporløst.

Det var jo også slik tragedien med «Titanic» forløp, med kollisjon mot et isfjell som ble oppdaget for sent. Tragedien har ligget i mitt minne helt siden hendelsen i 1959, og det var nå 60 år etter min plikt og påminne om tragedien.

Det ble satt opp en minnestein 30. januar 2005 på Nordatlantens Brygge i København.

Etter forliset ble det reist sterk kritikk mot den danske grønlandsministeren Johannes Kjærbøl, Partiene Venstre, Konservative og Socialistisk Folkeparti truet med riksrettssak, da Kjærbøl skal ha villedet Folketinget i forbindelse med opplesing av en erklæring fra kapteiner ansatt ved KGH, hvor det hadde blitt advart imot vinterseilas med skip til Grønland.