Stillingen fikk et nytt navn. Nå har 187 prosent flere søkt seg til utdanningen

Årets søkertall på utdanning til helsesykepleier (tidligere helsesøster) i Tromsø er på hele 546. Det er en økning på 356 søkere sammenlignet med forrige søkerrunde i 2017.

Fagansvarlig: Anne-Gerd Karlsen er utrolig positiv til den økende interessen hos sykepleierne for spesialisering som helsesykepleier. 

nyheter

Sist gang UiT tok imot søknader til studiet for helsesykepleiere fikk universitetet inn 190 søkere. Opptaket er annethvert år. For 2019 er økningen formidabel, med en økning på 187 prosent. Hele 326 studenter har satt opp utdanningen som førstevalg.


Fra sidelinja:

Det vanlige folk ikke skjønner

Dersom vanlige folk skjønte hva forskerne drev med, ville det være et veldig, veldig dårlig tegn.

 

Fagansvarlig på Master i helsesykepleie, Anne-Gerd Karlsen, er svært fornøyd med den økende interessen.

I 12 etasje: I medisin- og helsefagbygg II er spesialiseringsutdanningen for helsesykepleier lagt til toppetasjen. 

 

– Det er utrolig positivt at så mange vil jobbe helsefremmende og forebyggende med barn og unge i kommunehelsetjenesten. Arbeidet til dagens helsesykepleiere kan ikke sammenlignes med det som ellers var vanlig før i tiden. Fagkompetanse er kjempeviktig, hvor blant annet veiledning av barn, ungdom og foreldre står sentralt, sier Karlsen.

Mye omtalt i mediene

I september 2018 ble tittelen helsesøster endret til helsesykepleier. Et av målene med endringen var ifølge Helse- og omsorgsdepartementet at et kjønnsnøytralt navn kunne bidra til at flere menn søkte. Karlsen tror tittelendringen kan være en av flere årsaker bak den økte søkerinteressen.


UiT må ut med over 100 millioner kroner for Mack-tomta

Eiendomsspar AS og Statsbygg forhandler nå om prisen på den nye museumstomta i sørbyen. Den endelige summen er avhengig av hvor mye det vil koste å flytte eksisterende parkering under bakken.

 

– Det har vært mye publisitet rundt yrket som helsesykepleier. Mangelen på helsesykepleiere, tittelendringen og andre diskusjoner knyttet til profesjonen har vært fremhevet i mediene. I tillegg har Tale Maria Krohn Engvik bidratt til synliggjøring av yrket gjennom TV2- programmet «Helsesista», forteller Karlsen.

– Hektisk studiehverdag

Marte Hansen (26) studerer på siste studieår som helsesykepleier. Studieløpet er samlingsbasert over tre år, men etter bare to år er studentene kvalifisert til å jobbe som helsesykepleier.

HEKTISK: Marte Hansen (26) er på siste studieår som helsesykepleier. Hun forteller om en hektisk studiehverdag med dyktige faglærere. Alle foto: Tor Andre Markussen 

 

– Jeg startet masterforløpet som helsesykepleier fordi jeg hadde et ønske om å jobbe forebyggende i stedet for med behandling. Nylig fullførte jeg andre studieår og er dermed kvalifisert til å jobbe som helsesykepleier. Jeg har søkt på stillinger i Bodø, men vet at det kan være utfordrende å få fast jobb på steder som i Tromsø og Bodø, forteller Hansen.

Studiehverdagen kan være hektisk med mye og krevende pensum som må gjennomgås av studentene.


Storstilt redningsaksjon på UiT fredag morgen:

Her blir Viggo angrepet mens han prøver å berge de uheldige andungene

Viggo Lorentsen og kollegaene trådte til i bakgården ved MH-bygget da de oppdaget at flere andunger hadde falt ned i en kum.

 

– Da jeg startet var vi bare 25 studenter. Studiet er samlingsbasert med cirka én til to uker om gangen. Dette var intense uker med forelesninger, gruppearbeid og praktiske øvelser. Store mengder pensum måtte gjennomgås og dette krevde kontinuitet, men faglærerne var dyktige til å sortere ut relevant pensum, sier den fremtidige helsesykepleieren.

Begrenset med studieplasser

Selv om interessen for helsesykepleierspesialisering er stor, kan ikke universitetet tilby studieplass til alle søkerne. Instituttet har imidlertid gjort sitt ved å øke fra 30 til 50 studieplasser, men har fortsatt behov for ytterligere midler slik at antall studieplasser kan fortsette å øke.


Jonas Steins forskning skaper splid i nord: – Skjønner ikke hva folk blir så provoserte av

Mishagsytringene hagler i sosiale medier etter at VG brukte forskning fra UiT til å kritisere distriktspolitikken i nord.

 

– Gjennom bruk av interne midler klarte vi å øke fra 30 til 50 studieplasser. Vi er organisert med 30 plasser i Tromsø, 10 i Harstad og 10 i Alta, hvor samtlige følger samme studieplan. Likevel er det fortsatt behov for flere studie- og praksisplasser og vi håper dette fortsetter å øke, sier Karlsen og studieleder Nina Foss.

I 2019 var det bare ni menn som søkte på utdanningen, men ingen klarte å nå opp i konkurransen om studieplassene.