Krever gjennomgang av vindkraftkonsesjoner

LEDER: Silje Ask Lundberg leder Naturvernforbundet. Foto: Christer Pedersen 

nyheter

I Norge er det de siste årene gitt tillatelser til enorme inngrep i fjell- og kystnaturen. Vindkraftanlegg har fått konsesjon basert på svært dårlig miljøfaglig grunnlag. Naturvernforbundet krever at regjeringen nå gjennomgår gitte vindkraftkonsesjoner.

Vindkraft er fornybar energi som kan bidra til å fase ut den fossile, men dagens hårreisende utbygging i viktige naturområder er uansvarlig og vi risikerer stort tap av naturmangfold.

Naturvernforbundet krever at energi- og miljømyndighetene foretar nye og langt mer omfattende miljøkartlegginger i alle områder der det er gitt konsesjon til vindkraftverk og hvor utbygging enda ikke har startet.

Dersom undersøkelsen viser konsesjoner som er gitt på feil grunnlag, så må konsesjonen trekkes tilbake og utbyggingen stanses.Vi står overfor to enorme utfordringer: klimaendringer og tap av naturmangfold.

Rapporten til FNs naturpanel er en alvorlig advarsel som viser at tap av naturområder og arter skjer i en skremmende fart – og det skyldes i stor grad nedbygging av areal. Ødelagte økosystem gjør oss enda mer sårbare for klimaendringer, slik at et villere, varmere og kanskje våtere klima rammer hardere. Utfasing av fossil energi må skje raskt, men utbygging av fornybar energi kan ikke skje på bekostning av urørt natur og truede arter.

De siste ti årene har regjeringen gitt en rekke tillatelser til svært arealkrevende vindkraftutbygginger i norsk natur. Konsesjonene er basert på mangelfulle naturkartlegginger og på liten kunnskap om lokale naturforhold. Vi vet rett og slett ikke hva vi ødelegger.

Vindkraftindustri kan ha enorm negativ påvirkning på lokal natur. Turbinene krever stort areal, med veiutbygging, parkeringsplasser og kraftledninger. Turbinene er under drift en konstant forstyrrelse i luftrommet og landskapet, og påvirker fugl, pattedyr, insekter og den lokale naturen. Når slike anlegg nå dukker opp over hele landet, i all hovedsak i inngrepsfrie naturområder, så er vi i Naturvernforbundet svært bekymret.

Både fylkes- og kommunepolitikere har vært positive til vindkraftutbygging på land. Det er ikke så rart: det gir fornybar energi, arbeidsplasser og inntekter til kommunen. Men i denne positive holdningen har nok de fleste forutsatt at regjeringen, ved olje- og energidepartementet og deres byråkrater i Norges vassdrags- og energiverk, har gjort en skikkelig vurdering av konsekvensene for naturen når konsesjoner er gitt.

Dessverre er ikke dette riktig.

Advarslene og innspillene fra institusjoner som miljødirektoratet og fylkesmennenes miljøvernavdelinger er i stor grad oversett. Og klager og protester fra Naturvernforbundet og andre natur- og friluftsorganisasjonene er avvist.

Arealforvaltningen i Norge styres gjennom Plan- og Bygningsloven, med kommunene som planmyndighet. Normalt vil det i såkalte LNF-områder (Landbruk, natur- og friluftsområder) ikke være mulig å tillate hverken hytter, boliger, industri eller veier. Men vann- og vindkraftutbygging styres av Energiloven, og her er kravet til miljøutredninger syltynt.

Når energimyndighetene har gitt vindkraftkonsesjoner har de lagt til grunn miljøfaglige utredninger som er svært mangelfulle. De er basert på uforsvarlig kort tid i felt og på gamle og dårlige miljøkartlegginger, og i tillegg er innspill og bekymringer fra miljøinstanser og natur- og friluftsinteresser i stor grad overkjørt.

Tidligere erfaringer fra vannkraft viser at vi har all grunn til å frykte betydelig underrapportering av naturmangfold også i vindkraftsaker. En rapport fra NVE viste at miljøutredningene som lå til grunn for utbygging av småkraftverk var svært mangelfulle, og nye grundigere miljøutredninger fant mer enn ti ganger så mange rødlistede lav og moser enn det som ble lagt til grunn for gitte konsesjoner. NVE gav konsesjon til utbygging av Øystesevassdraget i Hordaland basert på dårlige miljøkartlegginger. Etter at natur- og friluftsorganisasjonene selv betalte for ny og grundigere naturundersøkelser, så medførte det at utbyggingen ble stoppet av Olje- og Energidepartementet. Øystesevassdraget er nå vernet av Stortinget. Det bør ikke være Naturvernforbundet og de andre frivillige organisasjonenes budsjett og prioriteringer som avgjør hvor det gis konsesjon til naturødeleggende industrivirksomhet.