Fra sidelinja

Blokkpolitikken er død – leve kvinnene!

De politiske blokkene er død, ifølge de siste meningsmålingene i Tromsø. Velgerne ser ut til å ha aksjonert uten å tenke over det en gang.

8Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix 

Herman Kristoffersen 

nyheter

Det er kanskje fordi andre saker enn de tradisjonelle har fenget interessen. Partiene er omtrent jevnstore nå, og skal en ha gjennomført noe som helst, må det forhandles til alle kanter. Høyre er omtrent som Arbeiderpartiet i størrelse og i Frp har mennene rømt og kastet seg over Blomseths bompengeparti.

Seks-syv prosent for Frp i Tromsø er ren slakt på grunn av alle løftebruddene deres. Regjeringsdeltakelsen har kostet dyrt, og partiet er nå et av de minste i tromsøpolitikken. De kan snakke om bompenger så mye de vil, men har ikke fnugg av troverdighet så det frister Tromsøs velgere. Troverdigheten sitter hos Jan Blomseth og Tor Egil Sandnes. Dit stakk gubbene og lar kjøretøyet avgi stemmen.

Kvinnene kommer kanskje til å avgjøre dette valget. De har nå gått til Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Kvinnene velger i dag venstresiden og mennene sitter igjen på høyresiden. De stemmer blått og lar Senterpartiet sitte med avgjørelsen om hvem som får lov til smette inn i ordførerkjedet. Det kan sågar bli dem selv. Dette vet ingen i dette valget.

Nesten likestilte ordførerkandidater fins nå i mange partier. Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Bompengepartiet og Senterpartiet kan alle på en heldig dag trone øverst på stigen når ordføreren skal velges. Alle kan bli største parti og forhandle seg til topps.

Er dette en tragedie? Nei det er det ikke. I virkeligheten er det et sunnhetstegn, siden det ikke fins rene blokker lengre. Miljøpolitikk har sprengt de gamle grensene for hva man kan mene. Mye politisk slagg har selvsagt kommet ut av dette. Ikke alle regnestykkene når det gjelder CO2-utslipp og klimagasser og elektrisitet er til å stole på. Man flesker til og antyder at man kan ordne det meste av global oppvarming lokalt.

Været her nord bekymrer et solhungrig folk, og selv om nordavinden biter seg fast her og avkjøler dagene, tror folk på den globale tendensen og ser ut til å vandre hvileløst rundt i velgerlandskapet og vurdere både bud og overbud.

En må huske at blokkpolitikk etter høyre og venstreaksen har dominert lokalpolitikken i flere tiår her i byen. Den ene siden har trumfet sakene sine igjennom på tross av både administrasjonen og manglende forhandlingsvilje. Opposisjonen har hatt nok med å sette ut snublefoten for å se om en kan få noen til snuble over den. Fokuskvartalet ble på den måten bygget med bare et par stemmers overvekt i kommunestyret, og det vakre biblioteket er blitt et smykke for byen vår som hele høyresiden ved anledningen stemte imot.

Kvinnene går nå i spissen når det gjelder oppløsningen av de gamle blokkene. Likevel stormer de i dag til venstre i politikken. Om man bare skulle sett på kvinnene som fortrinnsvis velger AP, SV, Rødt og MDG så er de i et stort flertall her ifølge meningsmålingen. De har åpenbart fått nok av borgerlig politikk og velger seg venstresiden. Spørsmålet er da hvor gubbene har tatt veien. Nå om dagen kan det se ut til at de har rømt til høyre og funnet nytt hjem hos bompengegutta til Jan og Tor Egil.

Kom derfor ikke å si at valget er kjedelig. Det har sprengt politikken i fillebiter og gjort alt mulig. En frisk vind blåser nå over det politiske landskapet her i byen som kommer til å gjøre byen bedre for dem som bor her eller kommer hit.

Før var det Aps, Rødts og SVs gruppemøte som satte dagsordenen. En annen periode var det Høyre og Frp med Venstre på slep som hadde alle kortene på hånda og satt i byråd. Nå går ikke dette lenger om en ønsker et flertall for avgjørelsene i kommunestyret. I stedet må en nå gjennom smertefulle forhandlinger for å skape disse flertallene hele tiden.

Da blir ordføreren viktig. Det er vedkommende som blir kommunestyrets fremste tillitsmann/kvinne, og som må stå for dette til slutt. Det blir derfor litt av en jobb for å forene kreftene og dra det felles lasset fremover. Ikke bare skal ordføreren ha sitt eget parti med seg. Vedkommende skal også samle et flertall bak avgjørelsene som både skal ses og høres i fire år fram i tid. Det mest sentrale problemet her i byen for tiden, er kanskje mangel på saker som tenner gnisten hos innbyggerne. Både Høyre og Ap sliter med dette. Ny politikk er mangelvare. Er de for mette og giddeløse, eller hva er det som rir dem? Noe må man finne på som gjør at man velger løsninger som folk gjerne vil ha. Som bringer oss fremover.

Det er litt for mye av det dagligdagse og en kan derfor godt tro at ordførerkandidatene bare vil bli ordfører fordi det høres flott ut. At det er den eneste visjonen de har. Med den nye sammensetningen av kommunestyret kan det derimot bli litt av en jobb som kan slite ut hvem som helst.

Bare en liten trøst finnes her. Det er velgerne, kvinnene i særdeleshet, som må trå til. De får ordne opp som de pleier å gjøre det. Om de vet det eller ikke.