I vår ble politiet nedringt av bekymra tromsøværinger. Denne gangen varsles rakettoppskyting i god tid

I april ble det baluba da himmelen over byen brått ble fylt av mystiske lys. Nå varsler Andøya Space Center om nye oppskytninger av forskningsraketter de neste ukene.

RAKETTER: Slik så det ut over Tromsø en natt i april da lysene fra raketter på Andøya spredte seg som et mystisk lysfenomen over himmelen.   Foto: Daniel Lilleeng

nyheter

Andøya Space Center vil om få dager starte nedtellinger på tre raketter. To av disse vil være fra basen deres i Ny-Ålesund og en fra Andøya.

Rakettene som skal skytes opp fra Svalbard er utstyrt med en kombinasjon av vitenskapelige instrumenter og ampuller med kjemiske stoffer som antennes når de slippes ut i atmosfæren.

– Rent praktisk er det egentlig samme type kjemikalier man benytter i fyrverkeriraketter. Forskjellen er at man her benytter det på en praktisk måte for å måle turbulens i ionosfæren, sier Kjell Bøen, sjef for rakett- og ballongavdelingen til Space Center.

– De kjemiske stoffene lager lysende fenomen og spor på himmelen som kan være synlig for store deler av Nord-Norge, litt avhengig av hvor mørkt det er på oppskytingstidspunktet.


Politiet ble nedringt etter mystisk lysfenomen på himmelen

Noen trodde de så nødraketter, mens andre ville varsle ifra om de merkelige lysene som dukket opp på himmelen over Tromsø i natt.



Om rakettene:
  • Alle tre rakettene inngår i et stort rakettprogram som heter Grand Challenge – Cusp som alle har som felles vitenskapelig mål å undersøke og forstå fenomener i vår ionosfære og spesielt i området rundt det som kalles Cusp heter det i en pressemelding torsdag.
  • Cusp kan beskrives som en kløft i magnetfeltet som går ned mot de magnetiske polene og som danner et «åpen kanal» ut mot det ytre verdensrommet.
  • Ut gjennom denne er det også en stor lekkasje av oksygen fra vår atmosfære. Ionosfæren er den øvre delen av vår atmosfære og det området hvor det oppstår nordlys.
  • Når solstormene treffer jorden, dannes det turbulens i ionosfæren. Det forstyrrer både navigasjon på jorda og radiosignaler, for eksempel mellom fly og bakkeinstallasjoner.
  • Så høyt oppe i atmosfæren er det ingen lufttetthet som gjør det mulig å benytte vanlige instrumenter. Derfor benytter man optiske målemetoder. Ved å følge det lysende fenomenet med kamerastasjoner på bakken og fra fly fra ulike vinkler kan man i ettertid beregne vind og turbulens.

På dagtid

Andøya Space Center sett fra fjellet Andhue på Andøya.   Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Oppskytingene vil foregå på dagtid i perioden 25. november til 12. desember, men det er ikke mulig å forutsi eksakt skytetidspunkt siden dette vil avhenge av at mange ulike forhold oppstår samtidig.

– Eksempelvis kan nevnes at man må ha rett nordlys på rett sted i forhold til rakettbanen, at «cusp’en» er på riktig sted, at man har klarvær for å gjøre optiske målinger fra bakken samt at vær og alle andre sikkerhetsmessige forhold tillater en oppskyting, sier Bøen.


Slik forklarer ekspertene ildkulen på himmelen

Lysfenomenet som førte til telefonstorm hos politiet i både Troms og Finnmark skyldes trolig små biter av en asteroide.


Trolig mindre spektakulært

FRA ANDØYA: På en natt med klarvær i april ble lysene fra rakettene på Andøya også synlige over Tromsø.   Foto: Svein Børre Mathisen

Andøya Space Center gjorde tilsvarende oppskytinger i april i år. Det var ikke varslet om i forkant, og politiet ble nedringt av folk som ikke skjønte hva det var de så på himmelen.

Det blir trolig mindre spektakulært denne gangen.

– Det er færre ampuller som benyttes denne gangen samtidig som oppskytingene denne gang er på dagtid, slik at det nok ikke vil bli like spektakulært som under oppskytingene i april, sier Bøen, og fortsetter:

– Om det er klarvær under oppskytingene og tilstrekkelig mørkt vil man fra Andøya kunne se disse lysfenomenene ganske lavt på himmelen i nordvestlig retning. Fra Svalbard, som har det mørkere enn fastlands Norge, vil dette kunne sees i sørvestlig retning.