Rektor på Voksenopplæringa slår alarm – frykter at de må drive uforsvarlig etter millionkutt

Rektor Lena Steinsvik Hansen er redd for at integreringen av voksne innvandrere og flyktninger blir skadelidende som følge av færre midler.

STØRRE KLASSER: Fra neste år må elevene belage seg på å bli langt flere i klassen, som følge av de store kuttene for Voksenopplæringa. Rektor Lena Steinsvik Hansen ber nå politikerne prioritere økte midler. 

nyheter

Voksenopplæringa opplever store kutt i statlige tilskudd, samtidig som elevtallet deres er stabilt i og med at elevene går over i grunnskolen, ifølge rektoren. Nå varsler rektoren at de trenger mer midler.

– Norskopplæringa for innvandrere og flyktninger vil bli dårligere. Vi vil få mye større klasser, mindre differensiert undervisning og vil stå i fare for å måtte bryte introduksjonsloven. Dette er ikke noen grei situasjon å være i, sier rektor ved Voksenopplæringa, Lena Steinsvik Hansen, til iTromsø.


Syriske Abdo kom til Norge som flyktning i 2017 – nå er han endelig tilbake i jobben som frisør

Gjennom jobben som frisør håper syriske Abdo Mousa Yazji å bli en del av det norske samfunnet.


Store reduksjoner

I kommunedirektørens justering av handlings- og økonomiplan, beskrives det at det statlige tilskuddet til Voksenopplæringa er redusert med 8 millioner fra 2018 til 2019. For 2020 forventer kommunedirektøren en ytterligere nedgang på rundt 9 millioner.

Årsaken er at voksenopplæringa har færre elever som bare tar norskopplæring med samfunnskunnskap, noe som genererer statstilskudd.

Samtidig får voksenopplæringa flere flyktninger som ikke har grunnskole fra sitt hjemland, og følgelig har et lovfestet krav til grunnskoleopplæring på inntil fem år. Grunnskole er et kommunalt ansvar, altså noe kommunen må dekke uten statlig støtte.



«Utfordrende»

VOKSEN: Lena Steinsvik Hansen er rektor ved voksenopplæringa, og mener nå kommunen må bla opp mer penger for å opprettholde et godt utdanningstilbud for innvandrere og flyktninger.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Kommunedirektøren beskriver det som utfordrende å tilpasse seg aktivitetsnivået uten styrkede rammer, men har likevel ikke funnet rom for økte midler til voksenopplæringa.

Rektoren mener det vil få store betydninger for undervisningstilbudet.

– Med en så stor reduksjon, vil det ha noe å si for om vi klarer å drive innenfor rammer vi mener er forsvarlig. Dette gjelder både når det kommer til gruppestørrelser, om vi klarer å sette i gang undervisning innen tre måneder, samt å tilby differensiert norskopplæring slik de har krav på gjennom introduksjonsloven, sier Hansen.


Flere innbrudd registrert i sentrum i løpet av helgen:

Skole må permittere elever etter innbrudd og hærverk: – Kjempetrist

I løpet av helgen har det vært innbrudd hos Voksenopplæringa i Tromsø. Verdisaker er stjålet og det er utført hærverk i flere klasserom.


Gjort nedtrappinger

Rektoren forteller at de har meldt et minstebehov på seks millioner i tillegg til de eksisterende budsjettrammene, som de behøver for videre drift på det de mener er ansvarlig vis.

– Vi har allerede redusert fra 23 til 17 ansatte, som følge av mindre midler. Fra og med nyttår vil vi redusere fra ni til seks klasser, og følgelig få større klasser. Det går utover kvaliteten på undervisninga. Små grupper gir større effekt, men koster mer. Vi er tvunget til å ha veldig store grupper, og ikke den differensierte opplæringa vi skulle ønske vi kunne gitt, sier hun, og legger til:

– Vi har allerede lagt oss på en minimumsdrift. Må vi redusere ytterligere, tenker jeg som rektor at det ikke lenger er forsvarlig drift. Da står vi i fare for å bryte introduksjonsloven, sier hun.

Rektoren opplyser om at det er en differanse på 6,2 millioner kroner fra nettobudsjettet for 2019 til 2020.


Avviser forslag om integreringsbarometer

Tromsø kommune er ikke tjent med å innføre et såkalt integreringsbarometer, mener administrasjonen.


Foregangskommune

Hansen beskriver Tromsø som en foregangskommunen for integrering av flyktninger og innvandre.

– En av suksessfaktorene er at vi over tid har gitt norskopplæring. Det gjør at folk kan få seg arbeid eller videre utdanning etter endt skolegang på Voksenopplæringa. Da er grunnmuren at de lærer seg norsk. Når det tilbudet blir dårligere, vil det ha noe å si i det lange løp for integrering, og deres mulighet til å få jobb og varig bolig.

Skolen har i dag rundt 300 elever, fordelt på flere avdelinger. Stadig flere deltakere trenger flere og flere år for å lære seg norsk på et nivå som kreves i arbeidslivet.

– Det er begrenset hvor godt norsk man lærer seg på to eller tre år. Og man lærer ikke språk like raskt som voksen, som når man er barn.