Vil ha «forsoningsmonument» i sentrum med navnene til de «Tirpitz»-falne

– Monumentet skal være et sted som symboliserer krigens håpløshet og hvordan unge mennesker blir ofret, sier Stig Magne Hagen. Han er med i arbeidsgruppa som ønsker et monument med navn på alle som ble drept under krigshandlinger med det tyske slagskipet.

MONUMENT I STÅL: I skissen vises speisalherdet glass tilknyttet stålplatene. På glasset er det foreslått inskripsjon av 1.100-1.200 navn på nordmenn, briter og tyskere som mistet livet i krigshandlinger «Tirpitz» var involvert i. SKISSE: ALVIN JENSVOLD 

nyheter

Ideen om et sted å minnes tragediene rundt krigshandlingene i Tromsø – og slagskipet «Tirpitz» spesielt – ble født under en biltur i 2009. Da var pådriverne bak prosjektet «Krigshistorisk landskap» på vei til avdukingen av prosjektet, og ideen om et monument i Tromsø ble lansert.



«Tirpitz» ble senket ved Håkøya 12. november 1944. I alt omkom 971 tyske soldater.  Foto: Forsvarsmuseet

Det resulterte blant annet i forsøket på å få til et stillerom i havneterminalen. Forslaget ble imidlertid skutt ned av politikerne etter en heftig debatt i avisspaltene.

Nå ønsker de samme personene å få til det som har fått arbeidstittelen «forsoningsmonument» i Tromsø sentrum. Monumentet er tenkt laget av panserstål fra «Tirpitz» som ble senket ved Håkøya 12. november 1944. I alt omkom 971 tyske soldater.


Reportasjen:

Mennene som senket «Tirpitz»

– Ingen av oss var stolte av å drepe så mange menn. Men vi var stolte av å forsvare landet vårt.


– Symboliserer krigens håpløshet

PÅDRIVER: Tidligere oberst Stig Magne Hagen er med i arbeidsgruppen for å få til et monument i Tromsø. Foto: Troms Folkeblad  Foto: Jan-Erik Bergstad

– Jeg vil understreke at monumentet er på idéstadiet og trenger videre forankring og finansiering før det kan bli en realitet, sier Stig Magne Hagen, som er en del av arbeidsgruppa.

Ifølge ham startet ideen som et rent monument over falne fra «Tirpitz»-senkingen.

– Vi kaller det et forsoningsmonument. Man bruker «Tirpitz» som en bakgrunn, men monumentet betyr så mye mer. Mellom 1.100-1.200 soldater ble drept i forbindelse med krigshandlinger som «Tipitz» var involvert i. Skipet ble et begrep og var strategisk og politisk viktig for Ishavsfronten under krigen. Det var mer enn en båt, sier Hagen.


Bybildet:

75 år siden «Tirpitz» ble bombet: Måtte senke lik i Malangen

Sverre Busch var hovedskjærer på «Tirpitz». Det skal ha vært en «fæl arbeidsplass».


Han bedyrer at monumentet ikke skal være et minnested.

– Monumentet skal være et sted som symboliserer krigens håpløshet og hvordan unge mennesker blir ofret. Derfor har vi valgt å ta utgangspunkt i et monument som er et kunstverk, et sted for opplysning og informasjon, og et sted for ettertanke. Da bruker vi «Tirpitz» og krigen i nord som bakteppe, sier Hagen.


Her senket faren til Allyson (67) Tirpitz

Donald MacIntosh var bare 22 år gammel da han bombet «Tirpitz». På dagen 75 år senere fikk endelig datteren hans se stedet som faren snakket om fram til sin død i januar.


Stålplater fra slagskipet

SKISSE: Ved monumentet er det skissert tre informasjonstavler med til sammen seks sider. Teksten skal inneholde nøktern informasjon på norsk, tysk og engelsk. Skisse: ALVIN JENSVOLD 

Siden planleggingen av monumentet er i en tidlig fase, er det kun idéutkast arbeidsgruppen har å vise fram. De har hyret kunstneren Alvin Jensvold til å lage en skisse av hvordan et forsoningsmonument kan bli seende ut.


Bybildet:

75 år siden «Tirpitz» ble bombet: Taushetsplikt om det de fant om bord på slagskipet

Da vi forlot Sverre Buschs beretning om «Tirpitz», var de primært opptatt av hvordan de skulle kvitte seg med likene av de tyske marinegastene.


Kostnaden er beregnet til å være to til tre millioner kroner uten grunnarbeider. Selve monumentet er skal være åtte til ni meter i diameter og rundt fire meter høyt, bestående av stålplater fra Tirpitz og herdet glass.

– Ved å bruke inskripsjoner til norske, tyske og britiske soldater kan en sette tanker i sving. Meningen er at de som studerer monumentet skal sitte igjen med en følelse av at «det er for jævlig» at slikt skal måtte skje. Slik tenkte nok de unge guttene som omkom i krigen også. De var soldater som var villige til å ofre sine liv, men du verden så meningsløst det egentlig var, sier Hagen, som selv en 40 år lang karriere bak seg i Forsvaret.

Av hensyn til den videre prosess og dialog med Tromsø kommune har arbeidsgruppen foreløpig holdt en lav profil for å unngå det de karakteriser som «en problematisert, 'etisk og kunstnerisk' debatt før prosjektet er klar til å realitetsbehandles».


Skeptisk til minnerom for «Tirpitz»-ofre

Krigshistoriker Gunnar Pedersen synes det blir rart når det foreslås et stillerom for ofrene etter «Tirpitz» i den nye havneterminalen. Mange krigsofre kunne vært minnet, mener han.


Frykter torpedering av ideen

LOKALHISTORIKER: Henry Olsen er involvert i planene om et forsoningsmonument. Her står han foran havneterminalen der de forrige planene om et stillerom med samme tema strandet. Arkivfoto 

Lokalhistoriker Henry Olsen er også engasjert i prosjektet. Han liker dårlig at planene om monumentet slipper ut i offentligheten på et svært tidlig stadium.

– Jeg er redd for at det blir torpedert på nytt igjen, sier Olsen, som viser til at planene om et stillerom i havneterminalen ble forlatt etter en heftig debatt.

– Hva skiller ideen om et stillerom fra ideen om et monument?

– Det er egentlig samme momentet. Det er bare et tankeeksperiment som har startet på nytt, sier Olsen.

– Er det behov for et forsoningsmonument i Tromsø?

– Om det er venn eller fiende, er det forsoningens tid. Tyskerne og vi er allierte og venner etter krigen. Da er det ikke noe galt i å få noe de etterlatte etter Tirpitz kan gå til. Mange av dem har ingen grav. Det er godt ment. Dette er en håndsrekning til dem som har familiemedlemmer som ligger på bunnen i Håkøybotn, sier Olsen, og fortsetter:

– Forsoning er utrolig viktig. Spesielt i disse tider. Jeg synes at ordet «forsoning» ikke har falmet. Det gjelder i alle sammenhenger, ikke bare i krig. Man kan være uenig i mye, men forsoningens navn står sterkt hos mange, spesielt hos dem som var deltakere under krigen, påpeker Olsen.


Historiker reagerer på minnerom-forslag: – Virker lite gjennomtenkt

Historiker Vidar Eng støtter ikke ideen om å lage et minnerom med utgangspunkt i senkingen av «Tirpitz» i 1944.


Han frykter at ideen om et forsoningsmonument blir plukket fra hverandre på et tidlig stadium.

– Det er i den sammenheng viktig å påpeke at det i det store bildet kun er snakk om uskyldige soldater. Politikk må holdes langt unna slike ting, mener lokalhistorikeren.