Vil utrede oppgradering av Storgata: – Det er farlig å ferdes der

Leder i kommune- og byutviklingsutvalget, Tone Marie Myklevoll, mener strekningen mellom Wito-hjørnet og Bispegata er i så dårlig forfatning, at det bokstavelig talt er forbundet med helsefare å gå der.

NØDVENDIG OPPGRADERING: Storgata mellom Wito-hjørnet og Perspektivet museum er i svært dårlig forfatning. Dekke, rørledninger, kraftledninger og annen infrastruktur trenger sårt en oppgradering. Foto: Ronald Johansen 

nyheter

– Det er helt nødvendig å gjøre noe med nordre del av Storgata. Det er farlig å ferdes der, sier Tone Marie Myklevoll til iTromsø.

– Det er vanskelig for bevegelseshemmede og rullestolbrukere å komme seg gjennom Storgata, og det må vi gjøre noe med, konkluderer lederen for kommune og byutviklingsutvalget.

Hun sikter blant annet til løse heller, nedslitte kantsteiner, asfaltering, graving som ikke er ferdigstilt, svuller, hull og andre hindringer.


Vil skyve på Prostneset park og pusse opp nordre del av Storgata

Posisjonen i kommunen vil skyve på - og nedskalere - investeringene på Prosneset park for å spare penger. Samtidig vil man at det skal utredes hvordan nordre del av gågata i Storgata skal få et nødvendig løft.


Til formannskapet

POLITISK BEHANDLING: Tone Marie Myklevoll (Arbeiderpartiet) sier at oppgradering av Storgata er strengt nødvendig. Foto: Frank Lande  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

– Senest nå nylig – etter forrige snøfall – så jeg en rullestolbruker som ble skjøvet gjennom Storgata, der stolen holdt på å velte fordi det var så vanskelig å ta seg fram, sier Myklevoll.

I neste uke vil det bli behandlet en sak i formannskapet der administrasjonen foreslår å bruke én million kroner til å starte et forprosjekt om oppgradering av gata.

– Vi har bedt administrasjonen om å lage et slikt forprosjekt der vi får kartlagt statusen og tilstanden på Storgata, hvilke tiltak man kan gjennomføre på kort og lang sikt for å bedre forholdene, og ikke minst hva det vil koste å gjøre det, sier Myklevoll.



Prioritert prosjekt

VIL UTREDE: Avdelingsdirektør for byutvikling, Mette Mohåg, sier at administrasjonen i kommunen vil prioritere et forprosjekt om oppgradering av Storgata dersom politikerne bevilger penger. Foto: Kjetil Vik 

Mette Mohåg er avdelingsdirektør for byutvikling. Hun sier administrasjonen vil prioritere et slikt forprosjekt.

– Det er et prosjekt vi gleder oss til, og som vi er klare til å starte med en gang om vi får bevillingen, sier hun.

Mohåg sier at det er stort behov for oppgradering, spesielt sett i lys av arbeidet som er gjennomført i Kirkeparken og i Storgatbakken.

– Alle som ferdes i Storgata ser jo at det er et skrikende behov for å gjøre noe, sier hun til iTromsø.

Innenfor rammen av forprosjektet vil de se på hvilke akutte og langsiktige behov som finnes for investeringer i infrastruktur som kabler, gatevarme, dekke og andre ting.

– Om politikerne gir penger, kan vi starte umiddelbart. Jeg regner med at vi i løpet av et halvt år kan presentere noe for politikerne, sier hun.


Fra sidelinja:

«Vi glemte å pynte bursdagsbarnet. Kanskje må det være hundreårsdager før vi kan forsvare litt enkelt stell i gatene»

Men beklager at vi glemte å pynte deg, samt gi deg en skikkelig gave. Spaltist Ron Røstad skriver om bybursdagen som var.


Flerfoldige titalls millioner

Det er vanskelig å spå hvor det koster å pusse opp de 350 meterne, sier både Myklevoll og Mohåg.

Det er en av tingene som må kartlegges og beregnes. Kostnadene vil etter alle solemerker havne i samme størrelsesorden som oppgraderingen av Kirkeparken, som fikk en prislapp på over 50 millioner kroner.

– Vi vil se på om flere kan være med og betale for oppgraderingen. Vi vil for eksempel snakke med gårdeierne langs Storgata, sier Mohåg.


Hurtigruten-direktøren: – Uten reiselivet hadde Tromsø sentrum ligget brakk

Tirsdag flyttet Hurtigruten inn i nye lokaler i Storgata, som en av flere andre reiselivsbedrifter.


Kommunen må betale mest

Tone Marie Myklevoll sier det vil være nødvendig å søke annen finansiering til tiltakene som skal foreslås, men at det trolig er kommunen som må ta brorparten av regningen.

– Vi vil søke penger andre steder, men det vil nok være vanskelig å finne andre enn kommunen som kan ta største delen, sier hun.