Mads Gilbert: – Et tidsspørsmål før liv går tapt

Det siste døgnet har Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) rapportert om åtte uønskede hendelser etter ambulanseflyproblemene. Nå frykter klinikkoverlege Mads Gilbert liv vil gå tapt.

LEGE: Mads Gilbert mener kapasiteten til luftambulansetjenesten er kritisk svekket  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter

Tre av de åtte hendelsene som er rapportert inn har uavklart medisinsk konsekvens for pasientene.

– Det er åtte tilfeller på ett døgn. Det er svært alvorlig. Tiden vi bruker kan være avgjørende for utfallet, sier Gilbert til VG.

Ved et av åtte tilfellene tok det 28 timer og 49 minutter fra AMK ble varslet til pasienten var på UNN i Tromsø.

– Det er selvsagt helt uakseptabelt og uansvarlig, sier klinikkoverlegen.


Setter inn to ekstra fly fra mandag

Babcock setter to ekstra ambulansefly inn i tjeneste fra og med mandag formiddag.


Han påpeker også at denne listen kun inneholder akutte pasienter, ikke pasienter som skal til avtalt behandling.

– Beredskapen til den samlede nasjonale luftambulansetjenesten er ikke til å kjenne igjen. Kapasiteten er kritisk svekket. Vi merker det hver eneste time.

Luftambulansekrisen oppsto da fem ambulansefly lørdag ble satt på bakken på grunn av tekniske problemer. Alle flyene er av typen Beech B250 Kingair og drives av selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance, som opererer alle landets ambulansefly på oppdrag fra Luftambulansetjenesten.

– Ringvirkningene er store

Søndag kveld opplyste Babcock at ett av de fem flyene er klarert for å settes inn i tjeneste igjen. Dette flyet hadde ikke det samme problemet som de fire andre.

– I de fleste av disse tilfellene har ikke pasientene fått omsorgsfull og forsvarlig behandling, slik vi er lovpålagt å gi. Det går ikke bare utover den enkelte pasienten, fordi alternative nødløsninger sluker beredskapstid fra andre deler av helsetjenestene som ambulansebiler og helikoptrene. Dette rammer beredskapen i hele landsdelen. For eksempel kan et lokalsamfunn bli værende uten ambulanse i mange timer på grunn av transportoppdrag som ellers hadde blitt løst med ambulansefly. Dette er jo offentlig helsetjenester folk har betalt for, og har krav på, sier Gilbert.

– Vi er i ytterkanten av hva vi kan tåle. Grunnen til at det går rundt er en enorm ekstrainnsats av AMK-, FKS- og helsepersonell i alle ledd og flygende mannskap. Alle fortjener stor takk. Samtidig blir de nå så kjørt at vi begynner å mangle folk. Ringvirkningene er store, fortsetter han.

Klar oppfordring til Høie

Gilbert ber nå politikerne med helseminister Bent Høie i spissen om å legge politisk prestisje til side, for å sørge for at befolkningen får tilbake en forsvarlig tjeneste.

– Det står fem fullt utstyrte ambulansefly klare på Tromsø lufthavn, som fløy trygt fram til 1. juli. De kan lande på alle kortbaner, har ingen av de begrensningene som nå er innført på flyene til Babcock. Lei dem straks og få dem i drift så vi er sikret et minimum av forsvarlig beredskap denne vinteren, er Gilberts bønn til politikerne.

Han tenker da på flyene selskapet Lufttransport, som tapte anbudsprosessen for Babcock, eier.

– Det handler ikke bare om de fem flyene som står på bakken, men også at flyene som er i drift har sterke begrensninger. De kan blant annet ikke lande på kortbaner når det er mer enn 15 knop sidevind, noe vi har svært mye av i nord. Nå har vi en operatør som i praksis ikke har klart å levere siden de overtok milliardkontrakten 1. juli.

Gilbert tror ikke situasjonen blir noe bedre med det første.


UNN: Åtte uønskede hendelser på ett døgn med ambulanseflymangel

I løpet av ett døgn har Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø loggført åtte uønskede hendelser som følge av at det for tiden mangler ambulansefly.


– Vi frykter situasjonen går fra galt til verre. Nå må politisk prestisje legges til side. Det er en gåte for meg hvorfor Høie og statsminister Erna Solberg ikke griper muligheten umiddelbart og setter inn de fem fullgode ambulanseflyene som står uvirksomme i Tromsø.

Helseminister Høie uttalte søndag at han ikke er fornøyd med situasjonen.

– Situasjonen er veldig krevende for dem som bor i Nord-Norge og jobber i helsetjenesten. Det er veldig beklagelig at vi har kommet i denne situasjonen. Sammen med Helse Nord vurderer vi kontinuerlig når det eventuelt er behov for andre, eller ekstra ressurser, sa han.